Den hellige Linus ble i følge LP født i Volterra i Toscana som sønn av en Herculanus. Vi vet ikke opprinnelsen til denne opplysningen. Den hellige Ireneus av Lyon og Eusebius hevder at han er identisk med den Linus som nevnes i 2. Tim 4,21. Vi kan ikke være sikre på denne identifikasjonen; kanskje er den kommet til i ettertid som en følge av navnelikheten. Før han ble pave, skal han ha vært Peters vikar.
Etter tradisjonen var Linus St. Peters første etterfølger som biskop av Roma og dermed pave. På alle gamle pavelister (Ireneus, Julius Africanus, Hippolyt, Eusebius, Den liberianske katalog) står hans navn direkte etter Peters. Han skal ha regjert ca 67-76, men Den liberianske katalog sier at hans pontifikat varte i 12 år, 4 mnd og 12 dager. Han konsekrerte de første femten biskoper, i følge LP på Peters vegne, og han forbød kvinner å gå inn i kirkene uten slør på hodet (kfr 1.Kor 11,1-15). Under hans pontifikat led evangelistene Markus og Lukas martyrdøden.
Tradisjonelt æres Linus som martyr i vest, men dette er usannsynlig, da historikere påpeker at det ikke skjedde noen forfølgelser i denne perioden. Tradisjonen sier at han ble gravlagt ved siden av St. Peter. Dette er ikke umulig at Romas første biskoper ble gravlagt her, men ingen ting i den liturgiske tradisjon fra 300-tallet beviser det. Linus' eksistens og ledende rolle i den romerske kirken er uomtvistelig, men det er umulig å ha noen klar idé om hans rolle og funksjon, ettersom det «monarkistiske episkopat», det vil si én enkelt regjerende biskop, først ble utviklet i Roma på midten av 100-tallet. Noen pavelister regner ikke med Linus, da de betrakter ham og etterfølgeren Kletus som Klemens' vikarer under hans lange fravær fra Roma.
Den hellige Linus' fest er feiret den 23. september siden 700-tallet, men etter 1969-revisjonen av kalenderen er den ikke lenger obligatorisk for hele Kirken. Linus nevnes i Den romerske Canon (Eukaristisk bønn I) før forvandlingen.