Kvinnenes Verdensbønnedag arrangeres hvert år på den første fredagen i mars og omfatter kristne kvinner i katolske, ortodokse og protestantiske kirker fra mer enn 170 land.
Opprinnelsen til denne markeringen finner vi på 1900-tallet i USA og Canada. Til tross fra sterk motstand fra mannsdominerte misjonsorganisasjoner grunnla kvinner fra 1861 mange og effektive foreninger for ytre og indre misjon, hvor de kunne arbeide direkte med og for kvinner og barn. Siden 1812 hadde kvinner oppfordret hverandre til å engasjere seg i personlig bønn og ta ledelsen i felles bønn i sine misjonsorganisasjoner. Denne vektleggingen på bønn førte til årlige bønnedager og bønneuker.
I 1887 oppfordret presbyterianeren Mary Ellen James for første gang til en bønnedag for indre misjon, og metodistkvinner oppfordret til en bønneuke for ytre misjon. I 1890 grunnla baptistene Mrs. Henry Peabody og Mrs. Hellen Barrett Montgomery en bønnedag for ytre misjon, og den ble første gang avholdt i 1891. I 1895 initierte kvinnenes hjelpeorganisasjon i den anglikanske kirke i Canada en felles forbønnsdag for misjon.
Disse misjonskvinnene hadde en visjon for kristen enhet som ble sett på som essensiell for deres utøvelse av misjon. I 1897 dannet kvinner fra seks trossamfunn en komité for en felles bønnedag for indre misjon. I 1912 oppfordret Kvinneorganisasjonen for ytre misjon til en felles bønnedag for ytre misjon. Etter Første verdenskrig innarbeidet kvinnene den visjonen at verdens fred var uløselig knyttet til verdens misjon, så anstrengelsene for enhet ble fornyet.
I Canada kalte presbyterianske kvinner i 1918 sammen representanter for kvinners misjonsselskap fra fem trossamfunn for felles bønn og handling. Denne komiteen, som nå har ekspandert til det økumeniske Women's Inter-Church Council of Canada, organiserte den første nasjonale bønnedagen i Canada den 9. januar 1920. I USA ble første fredag i Fasten etablert som en felles bønnedag for misjon, og den første ble holdt den 20. februar 1920. Denne dagen spredte seg raskt i USA, og kanadiske kvinner tok opp den samme dagen i 1922.
I andre halvdel av 1926 distribuerte kvinner i USA liturgien for dagen til mange land og misjonspartnere. Responsen var entusiastisk over hele verden, og i begynnelsen av 1927 ble det invitert til en Verdensbønnedag for misjon. I 1930 ble Helen Kim fra Korea den første kvinnen utenfor USA som skrev tekstene til Verdensbønnedagen det året. I 1930 tok The Federation of Woman's Boards of Foreign Missions of North America opp ti kvinner fra hele verden som korresponderende medlemmer. Planer for en verdenskomité for Verdensbønnedagen ble foreslått for 1932, men den økonomiske depresjonen hindret gjennomføringen.
I 1941 gikk ansvaret for koordineringen av Verdensbønnedagen innen USA over til den tverrkirkelige kvinneorganisasjonen som nå er kjent som Church Women United. Koordineringen med andre land ble gjort av The Foreign Missions Conference of North America. Komiteen for Kvinnenes internasjonale bønnedag (The Committee of Women's International Day of Prayer) ble dannet i 1968 i Stockholm i Sverige. Den består av representanter fra alle komiteene for Kvinnenes internasjonale bønnedag i verden, er ansvarlig for den grunnleggende planleggingen av Bønnedagen og samles til rådslagninger hvert fjerde år. Ved disse anledningene bestemmer de temaene for de neste årenes bønnedager og hvem som skal skrive programmene.
I 1969 vedtok Verdensunionen av katolske kvinneorganisasjoner (The World Union of Catholic Women's Organizations – WUCWO) å flytte sin internasjonale bønnedag fra mai til mars for å delta i Verdensbønnedagen. Dagen har nå blitt lagt fast til første fredag i mars.
Temaer og forfattere for de kommende Verdensbønnedagene:
2007 Paraguay «United Under God's Tent»
2008 Guyana «God's Wisdom Provides New Understanding»
2009 Papua Ny-Guinea «In Christ There Are Many Members, But One Body»
2010 Kamerun «Let Everything That Has Breath Praise God»
2011 Chile «How Many Loaves Have You?»
Verdensbønnedagen er organisert på en måte som skaper det som WWDP beskriver som en «meksikansk bønnebølge» med den internasjonale datolinjen som startpunkt. Den første bønnegudstjenesten finner sted i Tonga ved daggry, og etter hvert som soloppgangen forflytter seg med jordrotasjonen, fortsetter bønnebølgen over hele jorden, inntil den siste gudstjenesten arrangeres på Samoa.