| Den hellige Konrad av Parzham (1818-1894) |
Den hellige Konrad ble født som Johann Evangelist Birndorfer den 22. desember 1818 i landsbyen Parzham i Rottdalen ved Passau i Niederbayern i Sør-Tyskland. Han var niende og yngste sønn i en from bondefamilie og hans livsoppgave syntes å være landbruket. Men helt fra barndommen skilte han seg fra de andre bondebarna gjennom sin naturlige fromhet. Han ba rosenkransen på skoleveien, stiftet fred blant sine slåsslystne kamerater og hadde fra barnsben av en dyp kjærlighet til Guds Mor Maria i sitt hjerte.
Farens tidligere død da Johann var 16 år gjorde at han måtte hjelpe til med å forsørge familien ved å arbeide sammen med sine søsken på familiens åkre. Det harde arbeidet ga ham indre ro til stadige samtaler med Gud. På søndager dro han vekk fra huset. Uten å ta til seg næring valfartet han til pilegrimsstedene på hjemstedet, og i timevis knelte han i bønn i kirkene. Ordknapp og fullstendig innadvendt gikk han sin egen vei. Han fant også tid til praktisk nestekjærlighet.
I 1849 kunne han som 31-åring endelig gi avkall på sin arv og overlate gården til sine søsken. Han trådte inn som legbror hos kapusinerne (Ordo Fratrum Minorum Capuccinorum – OFMCap) i klosteret St. Anna i Altötting, det største Maria-valfartsstedet i Sør-Tyskland. Hundretusener av pilegrimer kommer hvert år til «Det hellige kapellet» fra karolingisk tid for å ære nådebildet av «Den svarte Madonna» som står over sølvtabernaklet, og se de sølvinnfattede hjertene til alle bayerske landfyrster siden kurfyrst Maximilian.
Johann avla sine høytidelige løfter i klosteret Laufen ved Salzach i 1852 med klosternavnet Konrad. Deretter vendte han tilbake til Altötting og ble innsatt som portner i St. Anna. Han skulle bli i dette embetet i 41 år, og ved helligkåringen ga pave Pius XI ham tilnavnet «Den evige portner». Oppgaven var alt annet enn lett for den blyge bonden fra landet, som plutselig ble klosterets «ansikt utad» for de hundretusenvis av pilegrimer som år etter år kom til Altötting. Han måtte besvare spørsmål, utføre all slags oppdrag og ønskemål og ta seg av de mange tiggerne. Konrad kom aldri med noen unødvendig ord, men han hadde et vennlig ord til alle, særlig pilegrimer, fattige og barn. Ingen gikk noensinne fra ham uten at hans ærend var blitt oppfylt, «i kjærlighet til Gud og menneskene, pliktoppfyllende og ydmyk», som pave Pius XI sa ved helligkåringen.
I hvert ledig øyeblikk gikk Konrad et par skritt vekk fra porten til et lite vindu, som ga innsyn i kirken og til alteret. Da sank han hen i bønn, til klokken igjen kalte ham til porten. Den korte tiden han hadde til overs etter 16 til 18 timers tjeneste, brukte han til bønn. Ham hadde knapt tid til å sove. Konrad var nestekjærlig, tålmodig og taktfull, og han hadde også ry for å lese hjertenes hemmeligheter og å utøve profetisk nådegave. Hans yndlingsuttrykk var «I Guds navn».
Til sitt 76. leveår tjente Konrad i daglig troskap til sin oppgave. Men en dag sa den utslitte broderen til sin guardian: «Nå klarer jeg ikke mer». Tre dager senere, den 21. april 1894, døde han og ble gravlagt i kapusinerkirken St. Anna i Altötting. Den skiftet i 1953 navn til Bruder-Konrad-Kirche. Det finnes et fotografi av ham på dødsleiet. Siden slutten av 50-årene har hans relikvier hvilt i et sølvskrin under et eget alter i kirken. I sitt siste brev til søsteren bekjente han: «Jeg har det alltid bra. Jeg er alltid lykkelig og tilfreds i Gud. Alt tar jeg takknemlig imot fra den himmelske Fars hender, enten det er lidelse eller glede. Han vet godt hva som er best for oss».
Konrad ble saligkåret den 15. juni 1930 og helligkåret pinsedag den 20. mai 1934 av pave Pius XI (1922-39), en rask prosedyre etter datidens standard. Da var nasjonalsosialismens hovmod allerede blitt utålelig i Tyskland. I sin preken stilte paven hovmod og ydmykhet opp mot hverandre. Han viste tyskerne at den enkle ordensbrorens vei var veien til sann storhet. Tusenvis av vokslys brant den dagen i Peterskirken i Roma for å minne om alle lys som dag og natt brenner foran den svarte Madonnaen i Altötting.
Konrad av Parzham har minnedag 21. april. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han blir fremstilt i brun kapusinerdrakt, med hvitt skjegg og kors («Korset er min bok»). Ved det barokke alteret med nådebildet av den svarte madonna i Altötting er det en knelende sølvstatue av ham på den ene siden; på den andre siden kneler kurfyrst Maximilian Josef. Siden 1984 har han vært tredje skytshelgen for bispedømmet Passau.