Den hellige Kyriakos av Palestina (449-557)

Den hellige Kyriakos (Cyriacus, Quiriacus) ble født den 9. januar 449 i Korint i Hellas. Han var ivrig etter å søke perfeksjon, og allerede som attenåring oppsøkte han ensomheten da han rundt 466 dro på pilegrimsferd til Palestina. Der søkte han om opptak i lavraen til den hellige Euthymios den Store, som stammet fra Melitene i Lilleasia. Men han ble funnet for ung og måtte leve i ensomhet utenfor lavraen mens han arbeidet som kokk. Etter en lang prøvetid hos presten Anatolios og munken Olympios, to brødre som var trukket til Palestina av Euthymios' ry, fikk han tre inn i lavraen. Da han endelig ble akseptert, foretrakk han livet som eneboer. Deretter var han i ni år en disippel av den hellige Gerasimos nær Dødehavet. Gerasimos var en tidligere tilhenger av den monofysittisk innstilte patriark Theodosios av Jerusalem. Der måtte han utføre all slags arbeid, som vedhogging, vannbæring og matlaging, mens han tilbrakte nettene i bønn. Gerasimos fikk ham så kjær at han ofte tok ham med til eneboercellen Ruba, hvor han tilbrakte fastetiden med strenge åndelige øvelser. Etter Gerasimos’ død vendte Kyriakos tilbake til Euthymios’ lavra.

I sitt svært lange liv levde Kyriakos i ulike lavraer og eremittkolonier i Palestina. Hans favoritthjem var den hellige Kharitons hule i villmarken i Tekoa sørøst for Betlehem, en enorm hule med indre grotter på ulike plan, svært fuktig og kald. Det var mange krangler vedrørende Origenes’ lære mellom munkene i hans lavra og munkene til Theoktistos Hegumenos. Kyriakos foretrakk i 486 å trekke seg tilbake til «den gamle lavra», Suka nær Betlehem, hvor han ble presteviet og var sakristan, det vil si ansvarlig for kirken og liturgien. Kyriakos var en vennlig mann med en profetisk ånd og svært glad i den daglige syngingen av salmene. Han var kantor for klosteret Suka nær hulen i tretti år, og det ble sagt at i denne tiden spiste han aldri før solnedgang og ble aldri sint.

Deretter fulgte opphold i eneboerklostrene i Natufa (525-530), Rubba (til 535) og Susakim (til 542). På den tiden ble livet i klostrene ofte forstyrret av splittelse og uenighet om teologiske doktriner som ennå ikke var avklart av konsilene, spesielt teoriene til teologen Origenes. Munkene i Suka kalte den 93-årige Kyriakos tilbake for sammen med ham å imøtegå origenistene og deres hovedtalsmann Nonnos. Da han forsvant i 547, vendte Kyriakos tilbake til Susakim.

Hans biografi ble skrevet av den samtidige hellige Kyrillos av Skytopolis. En hendelse som nevnes i denne biografien, om to av Kyriakos’ disipler som møter en kvinnelig eneboer i ørkenen på den andre siden av Jordan, kan godt ha vært begynnelsen på historien om den hellige Maria av Egypt.

Sine to siste leveår tilbrakte Kyriakos i hulen Khariton. Han skal ha vært godt over hundre år gammel da han døde i 557 i den hellige Sabas lavra mellom Dødehavet og Jerusalem eller i Kharitons hule nær Betlehem. Hans minnedag er 29. september og han har en omfattende kult i øst. I basilianernes martyrologium står han under 6. oktober. Han kalles Kyriakos av Palestina eller Kyriakos Rekluseren (eneboeren). Selv om hans Vita kaller ham abbas, er det tvilsomt om han virkelig var hegumenos (abbed). Kyriakos fremstilles som olding med spist skjegg

Cyriacus er et navn som bæres av mange hellige, og i tillegg finnes det i flere former som Kyriakos og Quiriacus, og sjeldnere møtes staveformene Kyriacus og Kiriacus. Noen ganger erstattet det greske navnet av den latinske formen Dominikus (lat: Dominicus; it: Domenico; fr: Dominique). Navnene betyr «tilhører Herren» – Herre på henholdsvis latin og gresk er Dominus / Kyrios.