Den hellige Konstantin II av Skottland (d. 952)

Den hellige Konstantin (eng: Constantine; lat: Constantinus) II ble født en gang på 800-tallet i Skottland. Han var sønn av kong Aed (877-78), bror av den hellige kong Konstantin I (ca 836-877). Aed og Konstantin I var sønner av kong Kenneth I Mac Alpin (841-859), som forente skottene og pikterne ved etableringen av kongeriket Alba, som besto av Dalriada og pikternes kongerike.

Etter Konstantin Is martyrdød i 877 overtok broren Aed som konge, men han ble drept året etter av Giric, som overtok tronen (878-889). Han regjerte sammen med Eochain, som var pretendent til den piktiske kronen. Man mener at Giric invaderte Northumbria i Nord-England. Han døde i 889 i Perthshire og ble etterfulgt av Konstantin Is sønn Donald II (889-900). Donald kjempet mot vikinginvasjoner og døde i 900.

Da overtok Konstantin II tronen i kongeriket Alba, og han regjerte i 42 år (900-42). I 906 reorganiserte han den piktiske Kirken etter gæliske retningslinjer, og han ga St. Andrews en ny rolle som biskoppelig senter i kongeriket Alba. Han invaderte Northumbria og bekjempet vikingene med hell. For å etablere fred med vikingene i Irland, giftet han bort sin datter med Olaf III. Han ble til slutt slått i 937 av den angelsaksiske kongen Athelstan og hans bror Edmund Etheling i slaget ved Brunanburgh, da skottene var allierte med nordmennene mot sakserne. Under slaget ble hans eldste sønn drept.

Fem år etter dette store tapet var Konstantin utslitt av elde og skuffelse, så i 942 ga han avkall på tronen og trakk seg tilbake til klosteret St. Andrews, hvor han ble utnevnt til abbed. Den hellige Berthanc av Kirkwall (Berchan) (d. ca 840) sier om ham at Gud deretter kalte ham til klosteret Recles «ved bølgenes bredder». «Pikternes og skottenes krønike» sier at han trådte inn i «klosteret ved bølgenes bredder og døde i apostelens hus». Dette klosteret var trolig den kuldeiske grunnleggelsen St Andrews (apostelen Andreas). Han bodde i alle fall i kloster i ti år etter sin pensjonering.

Ifølge legenden hindret hans monastiske drakt ham ikke fra å angripe Northumbria enda en gang, men det synes mer trolig at han var oppriktig i sin monastiske fromhet. Hans død er notert i Ulster-annalene under 952. Han ble gravlagt i St. Andrews, et tegn på endrede tider, for han var den første gæliske kongen som ikke ble gravlagt på Iona, senteret for den hellige Kolumbas kult. En hule nær Fife Ness oppkalt etter helgenen og markert av mange pilegrimskors, antas å ha vært det stedet hvor han trakk seg tilbake for bønn og bot.

Det skaper stor forvirring at noen skotske lister kaller kong Konstantin mac Fergus av Piktland (790-820) og Dalriada (781-820) for kong Konstantin I av Skottland, noe som gjør at de kaller Konstantin I for Konstantin II, noe som igjen gjør at Konstantin II kalles Konstantin III. Konstantin I var onkel til Konstantin II, bror av hans far, kong Aed. Begge blandes sammen med de hellige Konstantin av Cornwall og Konstantin av Strathclyde. Konstantin II kan ha blitt feiret som helgen, og hans minnedag oppgis i skotske kilder til 6. desember. En Konstantin feires i St. Andrews den 11. mars, og det kan være ham, selv om det også er minnedagen til Konstantin av Cornwall og Konstantin av Strathclyde