Hopp til hovedinnhold
Minnedag:

En av de 103 Korea-martyrene.

71. Den hellige Johannes Yi Mun-u ble født i 1810 i Inchon i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Han kom fra en katolsk adelsfamilie. Da han var fem år gammel, døde hans foreldre. En svært hengiven katolsk kvinne adopterte ham og tok ham med til Seoul. Johannes ønsket ikke å gifte seg, men hans fostermor insisterte på at han skulle gifte seg. Etter at Johannes’ hustru og to barn døde, levde han som enkemann og viet seg til nestekjærlig aktivitet og å hjelpe misjonærene og katolikkene.

Johannes fulgte den hellige p. Peter Maubant MEP på hans misjonsbesøk. Under forfølgelsen i 1839 pleide Johannes å samle inn penger for å hjelpe de fengslede katolikkene. Han risikerte sitt liv for å holde misjonærene gjemt i fjellene og informerte dem om hva som foregikk. Han risikerte også livet ved å gravlegge likene av den hellige biskop Laurentius Imbert MEP (1836-39) og patrene Maubant og Jakob Chastan MEP (1803-39). Deretter planla han til å flykte til et avsidesliggende område.

Men før Johannes kunne flykte, ble han arrestert i huset til en venn den 10. november 1839. Avhørslederen spurte Johannes hvorfor han ville gi opp sin adelsstatus og dø som katolikk. Johannes insisterte på at han aldri kunne fornekte Gud, Skaperen og kongenes Konge. Forhørslederen forsøkte å overtale Johannes til å gi opp sin tro ved å gi ham god mat og vin. Siden forhørslederens forsøk mislyktes, ble Johannes torturert og satt i fengsel med røvere og apostater. Han pleide å formane apostatene og bekjente modig sin tro.

Johannes skrev et brev i fengselet seks dager før han led martyrdøden. Brevet beskrev klart hva som rørte seg i en martyrs sinn før døden. Brevet er bevart, og her er en forkortet versjon:

«Hvor lykkelig jeg er over å være sammen med mine venner i troen! Jeg takker Gud for denne lykkelige gjenforeningen. (…) Denne verden er bare et øyeblikk, og legemer er forgjengelige. Se på et legeme ti dager etter dets sjel har forlatt det. Hvor ynkelig og grusomt det er med en stinkende lukt! Men folk bryr seg mer om sine kropper enn om sine sjeler. Disse menneskene er som dyr. Dyr har ingen sjeler som kan bli frelst. Hvor ynkelig det er for mennesker som har sjeler som kan frelses, å leve som dyr! (...) Bekjemp tre fiender, djevelen, verden og kroppen. Den farligste av disse tre er kroppen. (...) Vi kan granske oss selv gjennom meditasjon og bønn. Be den salige Mor Maria om hennes forbønn. Hun er så snill og vidunderlig for oss alle. (...) Dette er det siste øyeblikket i mitt liv. Hvis dere ber sammen, vil det ikke være noen fare. Dere må ikke være redde for døden. Ikke gjør Vårherre, som ønsker å frelse alle sjeler, skuffet. Etter at dere går gjennom alle lidelsene og prøvelsene, vil dere være i stand til å tre inn i den evige lykke og glede i himmelen. (...) Dette er det brevet jeg skriver for siste gang i mitt liv».

Den 1. februar 1840 ble Johannes Yi Mun-u brakt til Danggogae nær Seoul (i dag i Seoul) og halshogd der sammen med de hellige Barbara Choe Yeong-i og Paulus Hong Yeong-ju. Johannes var 31 år gammel. Regjeringens arkiver stadfester deres død.

Johannes Yi var blant de 79 som døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 som ble saligkåret den 5. juli 1925 av pave Pius XI (1922-39). 24 martyrer som døde mellom 1861 og 1867, ble saligkåret i 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september.

Kilder: Attwater (dk), Attwater/Johannes, Attwater/Cumming, Farmer, Lodi, Butler, Benedictines, Chenu, Kværne/Vogt, cbck.or.kr, newsaints.faithweb.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 6. april 1999