Den hellige Johannes Macías [de Massias] (sp: Juan) ble født den 2. mars 1585 i Ribera del Fresno i Estremadura i Spania. I følge lesningene i hans officium kom hans foreldre fra adelige familier, men hadde mistet sin formue og status av «ulike ulykker i en upålitelig verden». Begge døde mens Johannes enda var ung, og han ble oppdratt av en onkel som lot ham tjene til livets opphold som gjeter.
Mens han satt ute på markene hele dagen, ba han rosenkransen og mediterte over de kristne mysteriene. Noen ganger følte han at helgener, særlig den hellige Maria Magdalena og den hellige evangelisten Johannes, var synlig til stede hos ham. Det var etter instruksjon fra Johannes at han tilskrev sin plutselige beslutning i en alder av 35 år å følge de mange av hans landsmenn som hadde utvandret til Sør-Amerika.
I 1619 dro han med et handelsskip til Cartagena i spansk Sør-Amerika (Colombia), hvor han arbeidet på en kvegranch for å legge seg opp penger. Så bestemte han seg for å gå i kloster, og i 1621 dro han til Lima i Peru, hvor han den 3. januar 1622 ble akseptert som legbror hos dominikanerne (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP). Da ga han bort det som var igjen av hans sparepenger.
Johannes var ikke den som gjorde noe halvt, og han levde et så strengt liv at hans prior måtte bremse ham i hans selvpålagte botsøvelser. Men om han var hard mot seg selv, hadde han en enorm medfølelse for de fattige. Han hadde stillingen som portvakt i Magdalenaklosteret i alle de 23 siste årene av sitt liv. Straks han overtok denne posten, ble portnerboligen et møtested for alle de fattige, syke og trengende i byen. I likhet med sin venn, den hellige Martin av Porres (1579-1639), tigget han de pengene som var nødvendig for å kjøpe mat og medisiner til dem, og fordi han ikke alltid selv hadde tid til å gå og tigge, lærte han opp klosterets esel til å gå rundt alene, og folk la klær og mat til de fattige i dets sidekurver. Mange av Limas fattige tilla ham mirakuløse evner både før og etter hans død. Allerede mens han levde visste han dagen og timen når han skulle dø.
Johannes døde den 16. september 1645 i Lima. Hele byen sørget. Han ble saligkåret den 22. oktober 1837 (dokumentet (Breve) var datert den 8. august) av pave Gregor XVI (1831-46) – nøyaktig en uke før sin venn Martin de Porres. Han ble i Peru kjent som «de fattiges far», og hans kult blomstret også i regionen rundt Badajoz i Spania, hvor han vokste opp. Han ble helligkåret den 28. september 1975 av pave Paul VI (1963-78). Hans minnedag er dødsdagen 16. september, men 18. september nevnes også.