En av de 205 salige martyrene av Japan
Den salige Johannes Kingoku [Kingocu, Chugoku] ble født ca 1573 i Amangucchi (Yamaguchi) i Japan. som ung mann gikk han i tjeneste hos en innflytelsesrik ridder og ble med ham under den japanske invasjonen av Korea i 1592-98. Etter at Johannes kom hjem, forlot hans hustru ham rundt 1600. Han reiste da til Arima, hvor han kom i kontakt med jesuittprester. Han ble kristen, arbeider sammen med jesuittene og fulgte dem på deres misjonsreiser. Han var kateket for den salige jesuittpateren Karl Spinola.
Om natten den 13. desember 1618 ble p. Spinola, den salige legbroren Ambrosius Fernández og deres kateket Johannes arrestert i huset til en portugisisk kristen. De tre ble ført bort med tau rundt halsen og tatt med til fengselet i Suzota nær Omura, to mil fra Nagasaki. Fengslet var en innhegning laget av stolper, lik et fuglebur, som Karl en gang beskrev det i et brev, med verken vegger eller tak. Fengselet lå ved sjøen, slik at om sommeren led fangene under varmen fra solen, og om vinteren måtte de tåle kaldt regn, snø og iskald vind. De vasket seg aldri og byttet aldri klær. Maten var minimal, et par håndfuller ris. Innhegningen var bare rundt 7x7 m, likevel inneholdt den på et tidspunkt tre dusin fanger. Det var ikke plass til å strekke seg ut, og fangene måtte sitte på huk og lene seg til hverandre. De kristne i Nagasaki bestakk vaktene slik at de kunne smugle inn mat, skrivemateriell og det som trengtes for messen. Etter de første få månedene feiret p. Spinola messe hver dag for sine medfanger. Siden p. Spinola drev et novisiat i leiren, ba Johannes Kingoku om å få slutte seg til dem, og Karl tok ham opp som novise i jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) med tillatelse fra den jesuittiske provinsialen.
I september 1622 fikk fangene høre at de skulle tas med til Nagasaki. De følte seg sikker på at martyriet snart ville bli deres. Før de forlot innhegningen, mottok p. Spinola løftene som skolastikere fra sine syv noviser. Den 9. september ble de 24 fangene i Suzota, alle med et tau rundt halsen, og jesuittene i prestekjoler som var smuglet inn for anledningen, ført til Nagasaki med en eskorte på 400 soldater. Da de kristne kom til Martyrhøyden, ventet de på en annen gruppe på 33 fanger fra byen. Da de to gruppene møttes, omfavnet de hverandre. Ordensmennene i gruppen ble dømt til døden over langsom ild, mens de andre ble dømt til å halshogges. Av jesuittene ble bare Johannes Chugoku halshogd, og det var fordi det ikke var nok bål. Den 10. september 1622 ble den store martyriumsdagen, og 22 av de brente og 30 av de halshogde ble saligkåret i denne gruppen.
Da Karl var bundet til bålet, intonerte han salmen Pris Herren, alle folkeslag, og martyrene sluttet seg til i en sang av takksigelse til Gud for å ha blitt valgt til å gi dette spesielle vitnesbyrdet på sin kjærlighet. Bålene ble påtent, men veden var arrangert slik at ofrenes lidelser skulle forlenges. Fordi Karl var sterkt svekket etter fire år i fengsel, var han den første i gruppen som døde, innen en halv time etter at bålene ble tent. Sebastian Kimura var den siste som døde, etter å ha utholdt sitt martyrium i tre timer. I hele denne tiden forble han urørlig med armene utstrakt i form av et kors.
Johannes ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 70 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».
De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Johannes' minnedag er også dødsdagen 10. september. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.