Den salige Josef Maria Cassant (1878-1903)

Den salige Josef Maria (fr: Joseph-Marie) ble født som Peter Josef Cassant (fr: Pierre-Joseph) den 6. mars 1878 i Casseneuil i departementet Lot-et-Garonne og bispedømmet Agen i Frankrike. Han kom fra en velstående familie av fruktdyrkere. Han var familiens andre barn og hans eldre bror var allerede ni år gammel da han ble født. Han gikk på pensjonatskole hos De la Salle-brødrene i selve Casseneuil, og det var der hans dårlige hukommelse begynte å gjøre det vanskelig for ham å studere. Hans skjøre helse gjorde ham også klossete og ineffektiv i arbeidet.

Han fikk en solid kristen utdannelse hjemme og på skolen, og litt etter litt vokste det frem en dyp lengsel i ham etter å bli prest. Sognepresten, p. Filhol, var så positiv til gutten at han hjalp ham med studiene, men hans dårlige hukommelse forhindret ham fra å begynne på gutteseminaret (petit séminaire). Da det ble klart at han ble trukket mot stillhet, kontemplasjon og bønn, foreslo p. Filhol at han vurderte trappistene, og den unge 16-åringen gikk med på det uten å nøle.

Etter en prøveperiode trådte Josef den 5. desember 1894 inn i cistercienserklosteret Sainte-Marie du Désert i bispedømmet Toulouse. Trappistene eller de reformerte cistercienserne (Ordo Cisterciensium Reformatorum seu Strictioris Observantiae – OCSO) var grunnlagt i 1664 av Armand-Jean Le Bothillier de Rancé (1626-1700), men først i 1892 kom den endelige utskillelsen av trappistene fra cistercienserordenen.

Novisemesteren i klosteret på den tiden var p. André Mallet, en mann som hadde en stor evne til å se sjelenes behov og å svare med kjærlighet. Fra deres aller første møte viste han dette da han sa til den unge novisen: «Bare ha tillit og jeg vil hjelpe deg til å elske Jesus!» De andre munkene i klosteret var heller ikke sene med å sette pris på nykommeren: han verken kranglet eller beklaget seg, men var alltid lykkelig og smilende.

Den unge munken pleide ofte å meditere over Jesus i hans lidelse og på korset, og slik ble han dypt preget av kjærlighet til Jesus. «Jesu hjertes vei» som p. André lærte ham, er et uopphørlig kall til å leve tilværelsen med tålmodighet, håp og kjærlighet. Broder Josef Maria var fullt klar over sine mangler og svakheter, og derfor ble han ledet til å stole mer og mer på Jesus, hans styrke. Han hadde ingen interesse av halvhjertethet, men ønsket å gi seg selv fullt og helt til Kristus. Hans personlige motto vitner om dette: «Alt for Jesus, alt gjennom Maria». På Kristi Himmelfartsdag, den 24. mai 1900, fikk han avlegge sine evige løfter.

Deretter begynte hans forberedelse på prestegjerningen. Denne så han primært i forhold til eukaristien, som for ham i sannhet var Jesu levende nærvær blant oss. Eukaristien er Frelseren selv, som fullstendig gir seg selv til menneskene; hans hjerte er gjennomboret på korset og samler deretter kjærlig inn alle dem som stoler på ham.

Det var tider i hans teologistudier da han på grunn av sin store følsomhet led mye under mangelen på forståelse fra munken som underviste på kurset. Men, som i alle hans motsetninger, stolte han på Kristus i eukaristien som «sitt eneste gode på jorden», og han betrodde sine lidelser til p. André, som pleide å muntre ham opp og hjelpe ham til bedre å forstå. Til slutt gjorde han det godt nok til å bestå sine eksamener, og han hadde den store glede å bli ordinert til prest den 12. oktober 1902.

På det tidspunkt ble det klart at han hadde fått tuberkulose og at sykdommen allerede var langt fremskredet. Den unge presten fortalte om sine smerter først da det var umulig å skjule dem lenger. Hvordan kunne han klage, han som mediterte så kjærlig over Herrens korsvei? Til tross for et syv ukers opphold hos familien, som han gjennomførte på abbedens anmodning, fortsatte hans helse å svekkes. Han vendte da tilbake til klosteret, hvor han snart ble sendt til sykestuen. Her var enda en anledning til å ofre sine lidelser for Kristus og Kirken: hans fysiske smerte ble mer og mer uutholdelig og ble enda verre på grunn av sykepasserens forsømmelser.

P. André fortsatte å ledsage ham og ble mer enn noensinne hans konstante hjelp og støtte. Han hadde sagt: «Når jeg ikke lenger kan feire messe, kan Jesus ta meg bort fra denne verden». Tidlig om morgenen den 17. juni 1903 mottok p. Josef Maria kommunionen og forlot denne verden for å være hos Kristus Jesus for alltid. Han ble bare 25 år gammel.

Hans saligkåringssak ble innledet med et dekret av 19. februar 1956. Den 9. juni 1984 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 7. juli 2003 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Den 3. oktober 2004 ble han saligkåret av paven på Petersplassen i Roma. Dette var pave Johannes Paul IIs siste saligkåring. Hans minnedag er dødsdagen 17. juni.