Den salige Josef Octavius Allamano (it: Giuseppe Ottavio) ble født den 21. januar 1851 i Castelnuovo d'Asti øst for Torino i Piemonte i Nord-Italia. Han ble døpt dagen etter fødselen. Han var den fjerde av fem barn av Giuseppe Allamano og Maria Anna Cafasso. Den hellige Johannes Don Bosco (1815-88) var født i samme by, og den ble omdøpt til «Castelnuovo Don Bosco» etter hans helligkåring. En annen helgen fra samme by var Josefs onkel på morssiden, den hellige Josef Cafasso (1811-60), en moralteolog og predikant som hadde stor innflytelse på Don Bosco. Det var trolig han som døpte sin nevø med samme navn. Faren døde allerede den 3. desember 1853.
Den 17. oktober 1860 ble Josef fermet (konfirmert). Etter grunnskolen i hjembyen begynte han høsten 1862 på salesianernes oratorium i Valdocco. Der hadde han Don Bosco som åndelig veileder og skriftefar. Han gikk fire år på middelskolen der. Han hadde prestekall, og den 21. oktober 1866 ble han ikledd den klerikale drakt. I november begynte han på presteseminaret i Torino, hvor hans onkel få år tidligere hadde vært rektor. Der gjennomførte den unge prestekandidaten sine filosofiske og teologiske studier. Den 20. september 1873 ble den 22-årige Josef viet til prest for erkebispedømmet Torino.
Han ønsket å gå ut i pastoral tjeneste, men erkebiskopen bestemte at han skulle hjelpe til med formasjonen av seminaristene som assistent for seminarets rektor (1873-76). Dermed begynte hans femti år lange virksomhet som utdanner av prester for presteskapet i Torino og hele Piemonte. Den 30. juli 1874 tok han sin eksamen i teologi. Den 17. oktober 1876 ble den sjeldent modne unge presten utnevnt til spiritual (åndelig veileder) ved presteseminaret i Torino. Den 12. juni 1877 kvalifiserte han seg for undervisning på universitetsnivå.
I 1880 ble Josef utnevnt til rektor for Maria-helligdommen Santuario della Consolata («trøsteren») i Torino, som hadde en presteresidens tilknyttet. Han bygde den ut til sentrum for Maria-fromheten i byen og hele erkebispedømmet Torino. Han restaurerte også kirken slik at dets utseende ble sterkt forandret. Til det brukte han sin egen arv, men også utallige gaver fra adel og borgerskap i Torino, som var takknemlige for at han i alle anliggender var en fortreffelig rådgiver. I 1893 ble han kannik i domkapitlet ved katedralen i Torino og som sådan en etterspurt rådgiver for biskoper og prester, ordensfolk og legfolk av enhver sosial rang og stand.
Josef Allamano var besjelet av en stor misjonsiver, og denne forbilledlige presten ville selv gjerne ha vært i fremste front i Guds rikes, men hans svake helse hindret ham i det. Derfor unnfanget og virkeliggjorde han den storslagne planen om et institutt for sekularprester som stilte seg til forføyning for verdensmisjonen. Kraftige unge medlemmer av klerus i Piemonte skulle med episkopatets godkjennelse og velsignelse den 29. januar 1901 slutte seg sammen til misjonskongregasjonen «Misjonærer av Consolata», (Institutum Missionum a Consolata – IMC). Don Allamano skrev statuttene og utdannet og formet de første kandidatene, som han selv hadde valgt ut.
I 1902 kunne den første gruppen med misjonærer reise til Kenya i Afrika. Deretter fulgte Mosambik i 1905, Etiopia i 1913 og Tanganyika i 1922. Misjonærer ble også sendt til Sør-Amerika. Den 29. januar 1910 grunnla Don Allamano også instituttet «Misjonssøstre av Consolata» (Suore Missionarie della Consolata – ISMC/MC), som deretter i likhet med Consolata-misjonærene virket med suksess i Afrika og Sør-Amerika. Josef ledet begge instituttene til sin død.
Josef arbeidet med suksess for saligkåringen av sin onkel Josef Cafasso. Dette skjedde den 3. mai i jubelåret 1925, og deretter siterte Don Allamano gjerne Simeons lovsang (Nunc dimittis): «Herre, nå kan du la din tjener fare i fred».
Han døde den 16. februar 1926 i Torino, 75 år gammel. Han ble gravlagt den 18. februar på hovedkirkegården. Den 11. oktober 1938 ble hans jordiske rester overført til instituttets moderhus. Hans saligkåringsprosess ble innledet i 1960. Den 13. mai 1989 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 10. juli 1990 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 7. oktober 1990 i Roma. Hans minnedag er dødsdagen 16. februar. Onkelen ble helligkåret i 1947.