Den hellige Hildelid (Hildelith, Hildelida, Hildelide, Hildilid, Hildeltha) ble født en gang på midten av 600-tallet i England. Hun var av ukjent opprinnelse. Senere skribenter sier at hun ble utdannet i franske Faremoutiers (Faremoûtiers-en-Brie) eller Chelles, noe som er sannsynlig nok, og at hun var en angelsaksisk prinsesse, noe som er mindre sannsynlig.
I følge den hellige Beda den ærverdige den andre abbedissen av Barking i Essex etter den hellige Ethelburga, søsteren til den hellige biskop Erkenwald av London. Barking ble grunnlagt av Erkenwald før han ble biskop i 675, trolig rundt 666, og i følge Florence av Worcester overtok Hildelid som abbedisse i 675, da Ethelburga døde. Barking var et dobbeltkloster med både munker og nonner. Beda behandler Barkings tidlige historie i en viss detalj,{Beda, Historia Ecclesiastica gentis Anglorum, 4.6-11} fordi han hadde til sin disposisjon en libellus («liten bok») om Ethelburgas mirakler, som nå er gått tapt. Dessverre gir Beda oss ikke et kronologisk rammeverk for Barkings tidlige historie.
En sen tradisjon, som ikke blir nevnt av Beda, sier at Erkenwald inviterte henne fra Chelles i Frankrike for å bli priorinne under abbedisse Ethelburga. Hun ble satt til den vanskelige oppgave å lære Ethelburga monastiske tradisjoner mens hun bevarte en underordnet rolle. Etter hvert lærte Ethelburga og styrte alene som en stor abbedisse, mens Hildelid ble alminnelig nonne under henne. Uansett om denne tradisjonen er riktig, ble i alle fall Hildelid abbedisse av Barking etter Ethelburgas død i 675, ifølge John av Worcester. Trolig oppsto denne historien fordi Barking var et familiekloster som tilhørte Erkenwald, så det var naturlig at hans søster ble den første abbedissen. Hildelids styre synes imidlertid å ha vært viktigere i klosterets historie. Hun var en stor og klok abbedisse og en svært kultivert kvinne.
Hildelid styrte klosteret i nesten førti år og ble svært gammel. Hun holdt streng disiplin i henhold til regelen, utvidet de temmelig trange klosterbygningene og overførte fra kirkegården til kirken relikviene av nonner som var berømte for hellighet. Hun kjente også personlig både de hellige Aldhelm av Sherborne og Bonifatius, og hun vant deres beundring, og Bonifatius priste henne høylytt i sine brev. I et brev til abbedisse Edburga av St. Mildred’s i Thanet på østspissen av Kent nevner han en av de visjonene Hildelid hadde beskrevet for ham. Aldhelm dediserte sin avhandling om jomfruelighet, De laudibus virginitatis, til henne og hennes nonner – dens snirklete språk forutsatte omfattende latinkunnskaper. Ut fra verkets struktur er det mulig å slutte at mange av disse nonnene var av adelig avstamming og hadde skilt seg fra sine ektemenn. En av dem var den hellige Cuthburga, tidligere gift med kong Aldfrid av Northumbria (d. 705), og Hildelid kan ha vært en annen. Aldhelms bemerkninger betyr implisitt at disse adelige kvinnene var bemerkelsesverdig velutdannet i Skriften og i patristisk litteratur.
Datoen for Hildelids død er ukjent, men vanligvis oppgis det at hun døde rundt 717 i Barking (noen kilder opererer med 712 som dødsår). Utallige nonner fra Barking døde 150 år senere i flammene da danskene angrep landet og la store deler av østkysten øde. En biografi om Hildelid av John Tynemouth, som utgjør en del av hans massive Sanctilogium, er hovedsakelig basert på Beda og forteller oss ikke noe nytt om hennes liv. John sier at hun ble æret på 900-tallet av Dunstan, Ethelwold og Alphegus av Canterbury, men det finnes ikke spor av noen slik kult i kalendre eller helgenlitanier fra før normannernes erobring i 1066. I noen liturgiske kilder fra etter 1066, hovedsakelig fra Barking selv, minnes Hildelids død den 24. mars.
Hennes minnedag er 24. mars, men hun feires også 22. desember eller 3. september (da sammen med Cuthburga av Wimborne). Barking hadde translasjonsfest den 7. mars i tillegg til translasjonsfesten for de hellige Ethelburga, Hildelid og Wulfhilda sammen den 23. september. I bispedømmet Brentwood feires hun sammen med Cuthburga.
Kilder: Attwater/Cumming, Farmer, Butler (III), Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, celt-saints, ODNB - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 1. februar 2000