Den hellige Herefrid (Herefrith, Hereferth) levde på 800-tallet i England. Han ble beskrevet som biskop «av Lincoln» og kanskje martyr. Lincoln betyr her trolig Lindsey i grevskapet Lincolnshire. Herefrid kan godt ha vært den siste biskopen av Lindsey før danskene overvintret i Torksey i 872/73, for etter det døde den biskoppelige suksesjonen ut. Noen mener at biskopen av Lindsey hadde sitt palass i Louth og at Herefrid i likhet med den hellige Edmund av East Anglia kan ha blitt drept av danskene rundt 873.
Herefrids relikvier ble overført sammen med andres til Thorney av den hellige Ethelwold av Winchester, og det er i den forbindelse han beskrives som biskop av Lincoln. Thorney ble grunnlagt i 972 og viet til Jomfru Maria og Botolf. I klosterkirken ligger en rekke hellige gravlagt etter Ethelwolds mange translasjoner, men deres navn var historikeren William av Malmesbury (ca 1080-1143) uvillig til å skrive fordi de lød så barbariske: Botolf, Adulf, Huna, Herefrid, Cissa, Benedikt Biscop, Tancred, Tothred og Tova. Thorney ble tidligere kalt Ancarig, det vil si «Anakoret-øya» (eneboer-øya).
Herefrids minnedag er 27. februar, og den ble feiret i Thorney, Deeping og Bury St. Edmunds. Hans translasjonsfest ble feiret den 21. august.
I Louth var det en kirke viet til Herefrid som nevnes i flere kilder fra 1200-1400-tallet. En elfenbenskam «som tilhørte saynt Herefridis» fantes i sognekirken St. James i 1486. Det synes sannsynlig, men ikke sikkert, at denne kirken opprinnelig viet til Herefrid, men da Jakobs kult hadde tiltatt og Herefrids stort sett glemt, spesielt siden hans relikvier var i Thorney, ble dedikasjonen endret.