Den hellige Gwinear (Guigner, Fingar) ble i følge legenden født i Irland på 400-tallet. Den forteller at da den hellige Patrick forsøkte å omvende Irland, kom han til hoffet til kong Clito og ble avvist med forakt. Men kongens sønn Gwinear var høfligere enn faren. Selv om han ennå ikke var kristen, anerkjente han Patricks fromhet og reiste seg for å tilby ham sitt eget sete. Senere mens han var på jakt og samtidig mediterte over kristendommen, ble han omvendt. Gwinear lot hesten gå og begynte å leve som eremitt. Etter kong Clitos død vendte Gwinear hjem, men ikke for å ta over tronen. I stedet tok han med seg 770 menn og kvinner, inkludert sin omvendte søster Piala [Phiala], for å spre den kristne tro i Wales og Bretagne. De gikk i land ved munningen av elva Hayle.
Det er imidlertid mer sannsynlig at han var en walisisk misjonær i likhet med sin ledsager, den hellige Meriadoc (Meriasek) I av Vannes, som sammen med ham evangeliserte distriktet rundt Gwinear og Camborne i Cornwall. Den korniske landsbyen Gwinear bærer fortsatt hans navn. Senere dro de til Bretagne, hvor deres kult fortsatt finnes side ved side.
I Pluvigner i bispedømmet Vannes i Bretagne er det et glassmaleri av Gwinear som jager en hjort med et kors i geviret - en sammenblanding med legenden om den hellige Eustacius. I nærheten av kirken er det en kilde hvor det går prosesjoner til. Denne stammer fra et av de berømte miraklene som angivelig skal ha vært utført av Gwinear, og det viser hans ry for kjærlighet til dyr. Han hadde ikke mer vann igjen og slo da i bakken og skapte ikke bare en fontene, men tre: en for seg selv og de andre to for hesten og hunden sin.
En biografi om Gwinear ble skrevet ca 1300 av Anselm, som kanskje var en kannik fra Cornwall. Den forteller at Gwinear og mange av hans ledsagere døde som martyrer. Den tyranniske kong Teudar (Theoderik) av Cornwall hadde lenge hatet de kristne, og han hadde en sjø fylt med krypdyr hvor han kastet dem han mislikte. Teudar falt en gruppe av Gwinears kristne venner i ryggen og drepte dem. Senere kom Gwinear og noen ledsagere over deres lik. Gwinear visste at hans eget martyrium ikke kunne være langt unna. «Her, brødre, er vårt hvilested», sa han til sine ledsagere. «Her har Gud bestemt at vi skal hvile etter vårt strev. Kom derfor og la oss gladelig ofre våre liv for ham. La oss ikke frykte dem som dreper våre legemer. La oss heller frykte ham som har makt til å kaste både lege og sjel i helvete».
Kort etter ble Gwinear tatt av Teudar og halshogd ved elva Hayle nær Penzance. En basilika ble senere bygd over hans grav. Det skjedde mange mirakler ved hans grav, blant annet fortelles det at to elskende omfavnet hverandre mens de satt på graven til en biskop, en av Gwinears ledsagere, og de kunne ikke skilles fra hverandre før de ble brakt til Gwinears grav. Hans minnedag er 23. mars, men 14. desember nevnes også. Han æres også fortsatt i Bretagne som Saint-Guigner.
Noen av Gwinears ledsagere slapp unna og ga navn til kirker fra Saint-Ives til Porthleven.