En av De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)
Den hellige Gregor (it: Gregorio) ble født som Pierluigi Grassi den 13. desember 1833 i Castellazzo Bormida i Alessandria i Piemonte i Nord-Italia. Hans foreldre Giovanni Battista Grassi og Paola Francesca Moccagatta oppdro ham og sine andre åtte barn i religionens sunne prinsipper, inkludert hengivenhet til Jomfru Maria. Den 2. november 1848 ble han fransiskaner (Ordo Fratrum Minorum - OFM) i klosteret Montiano i Romagna og fikk klosternavnet Gregorio. Han avla løftene den 14. desember 1849, og etter de vanlige filosofiske og teologiske studier i klosteret Vår Frue av Bebudelsen i Bologna under ledelse av den berømte mariologen Lodovico, fortsatte han spesialstudier sammen med p. Ludovico Piavi (Ravenna), senere latinsk patriark av Jerusalem, og p. Luigi Canali, generalmagister. Han ble presteviet den 17. august 1856, og to år senere ble han sendt til klosteret San Bartolomeo på Tiberøya i Roma for å bli forberedt på å bli sendt som misjonær til Kina. Han reiste ut mot slutten av 1860.
Opprinnelig var tanken at han skulle til fransiskanernes misjonsfelt i provinsen Shanxi [Shansi], men før han kom dit, arbeidet han i flere år i området Tianjin [Tientsin; Tee-yuen-sien]. Deretter kom han til Taiyuan [T'ai-yüan], hovedstaden i Shanxi, og ble misjonspromotor, rektor for barnehjemmet og leder for presteseminarets kor. Da biskop Paolo Carnevali av Fresonara døde i 1876, ble Gregor utnevnt til koadjutor for den apostoliske vikaren av Shanxi, biskop Moccagatta. Han tok fatt på sin nye oppgave med stor energi, og han reiste opptil 45 mil fra Taiyuan til de fjerneste misjonsstasjonene på tildels elendige veier, på esel eller muldyr eller til fots. Han gjenoppbygde et berømt Maria-valfartssted som ble kalt «Portiuncula». Hungersnød og pest vanskeliggjorde også hans virksomhet.
Biskop Moccagatta døde den 6. september 1891, og Gregor Grassi overtok som apostolisk vikar og ble bispeviet som titularbiskop av Orthosias i Fønikia. Misjonsområdet var nå delt i fire vikariater. Biskop Grassi opprettet et fransiskanernovisiat for de fire vikariatene i Shanxi og et hvilehjem for overanstrengte misjonærer, og han utvidet barnehjemmene og bygde nye. Han var iherdig i skriftestolen, ga barn og ungdom god religionsundervisning og hjalp og forsvarte misjonærene på alle måter.
I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 29 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shantung, hvor bokserne nedkjempet europeerne. I mai 1900 var den notorisk anti-kristne Yu Xian [Jü-Sien; Yu Hsien] blitt utnevnt til visekonge eller guvernør i Taiyuan i Shanxi, hvor vikariatets presteseminar lå. Den 27. juni angrep bokserne protestantenes misjon i byen, og biskop Grassi bestemte at seminaret skulle stenges. Han hadde avvist forslaget fra en vennlig mandarin, støttet av noen av fransiskanerne, om at de skulle ty til væpnet motstand mot bokserne.
Fem av studentene ble tatt og satt i fengsel i en bygning som var kjent som «Herberget for himmelsk fred». Dit ble også syv søstre fra kongregasjonen «fransiskanske misjonssøstre av Maria» (FMM) tatt med. Til herberget brakte man også biskop Frans Fogolla, biskop Grassis koadjutor, fransiskanerprestene Elias Facchini og Theoderik Balat og den fransiskanske legbroren Andreas Bauer. Rett før han skulle lide martyrdøden, ble biskop Grassi oppfordret til å flykte unna. Han svarte: «Siden jeg var tolv år gammel har jeg bedt Gud om å få lov til å bli martyr. Og nå, når tiden er kommet, skulle jeg da flykte?»
Den 9. juli brøt bokserne seg inn i en nærliggende protestantisk misjon, hvor alle 34 innbyggerne ble drept. Katolikkene ble tatt med ut fra «Herberget for himmelsk fred» og ført til bort på en rekke, først biskopene Grassi og Fogolla, deretter prestene, søstrene, seminaristene og seminarets betjening. Sammen med dem gikk en rekke soldater med fast grep om våpnene, som om de var redde for at fangene skulle forsøke å flykte. Biskop Grassi sa: «La oss gå i fred, vi gjør ikke motstand». De ble raskt ført fra fengselet til visekongens hoff, ledsaget av hånlige tilrop fra soldatene og skrik og forbannelser fra boksere langs veien.
I hoffet satt Yu Xian til doms. Han beordret alle fangene til å knele på en lang rekke foran ham, og etter et kort forhør dirret han av sinne og ropte: «Drep dem! Drep dem!». Soldatene stormet inn og trakk dem straks ut av hoffsalen. Biskop Grassi ga gruppen absolusjonen, før han og biskop Fogolla ble drept av Yu Xian selv med et sverd. Soldatene slaktet ned de andre med sine sverd, først misjonærene, så seminaristene og seminarstaben. Drapene ble utført med mer eller mindre grusomhet, alt etter soldatenes ferdighet med sverdet og sverdets skarphet eller sløvhet, og det hatet som drev dem. Til slutt ble søstrene halshogd, og deretter vendte bokserne, som fryktet himlenes hevn, sine geværer mot himmelen og fyrte av for å jage bort åndene. Mens massakren fant sted, var det mange i byen Tsentinfu, som ligger 20 mil unna, som i retning Taiyuan så en blodrød kule og en rekke lysglimt som forandret seg til ildkuler.
Martyrenes levninger ble gjenstand for ytterligere hån fra soldater, boksere og mengden, og deretter ble de kastet i en grop ved bymuren nær østporten. Da graven senere ble åpnet, sies det at bakken akkurat der var dekket av ren, hvit snø. Det fikk visekongen til å utbryte: «Disse utlendingene var i sannhet gode mennesker, for himmelen har selv tatt del i deres begravelse». Regjeringen opprettet senere minnesmerker hvor de ble drept og hvor de ble gravlagt.
Gregor ble saligkåret den 24. november 1946 som lederen for gruppen «Gregor Grassi og hans 28 ledsagere» av pave Pius XII (1939-58). Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II som en av de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Denne gruppens minnedag er ellers 9. juli.