Den salige Gerlac (Gerlach, Gerlache; lat: Gerlacus, Gerlachus) ble født en gang på 1100-tallet i Tyskland. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i klosteret Mönchsrot i Rot ved elven Rot (Rot an der Rot) ved Memmingen i Oberschwaben i Baden-Württemberg i Sør-Tyskland.
I 1171 ble det forfalne klosteret Marchtal (Obermarchtal) i Schwaben (nå i delstaten Baden-Württemberg) gjenetablert av pfalzgreve Hugo II Palatinus av Tübingen som et premonstratensisk dobbeltkloster og gitt en adekvat utrustning. Et dobbeltkloster hadde både kanniker og kanonisser, men de levde strengt adskilt og var sammen bare i klosterkirken. Kannikene til det nye klosteret ble sendt fra klosteret Mönchsrot i Rot an der Rot av den salige abbed Odino (1140-82). Den salige Eberhard ble utnevnt til den første prior eller prost (ty: Propst) for klosteret, og Gerlac var en av kannikene som ble sendt dit sammen med ham.
Prost Eberhard døde i 1178 og ble etterfulgt av den salige Ulrik. Gerlac ble hans nestkommanderende som prior. Da Ulrik døde i 1187, ble Gerlac enstemmig valgt til hans etterfølger. Men etter kort tid ble han rammet av et slaganfall. Etter tolv års sykdom, som han gjennomled med beundringsverdig tålmodighet, døde han en 10. juni rundt år 1200. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 10. juni.