En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)
Den hellige Gabriel Johannes Taurin Dufresse ble født den 8. desember 1750 i Ville-de-Lezoux i bispedømmet Clermont i Puy-de-Dôme i Frankrike i en svært from familie. Han studerte til prest på seminaret Saint-Sulpice i Paris, og mens han ennå var diakon sluttet han seg til det parisiske misjonsselskap, Missions Etrangères de Paris (Societas Parisiensis Missionum ad Exteras Gentes - MEP). Der ble han presteviet i desember 1774. Et år senere, den 4. desember 1775, dro han av gårde til Kina. Han kom til Macao i 1776 og året etter dro han i hemmelighet inn til Kinas misjonsmarker og kom trygt til Chengdu [Chengtu; Tchen-Tu], hovedstad i provinsen Sichuan [Szechwan; Su-Tchuen].
Han var en av misjonsselskapet MEPs mest effektive misjonærer og arbeidet i Kina i nesten 40 år. Han fikk ansvaret for de 13 distriktene i den vestlige delen av provinsen Sichuan, hvor han fant at de spredte kristne ventet ivrig på hans tjeneste. Hans arbeid begynte bra, og i de neste åtte årene sparte han seg ikke, han snakket språket flytende og hans anstrengelser bar frukt. Men i 1784 startet det en bølge av forfølgelser under keiser Qianlong [Khien-Long], og en spion rapporterte Gabriel til mandarinene. Den første gangen han ble arrestert og fengslet, klarte han å rømme og ble skjult av en kristen familie. Men ved å huse en prest utsatte slike familier seg for fare, så da koadjutoren til den apostoliske vikaren ble arrestert året etter, ba han prestene i området om å melde seg.
Gabriel gjorde det, og den 24. februar 1785 ble han tatt og sendt til Beijing. De første seks månedene ble han holdt under relativt anstendige forhold. Da appellerte lasaristene i Beijing til myndighetene på hans og de andre franske misjonærenes vegne. Som resultat beordret keiseren overraskende at de skulle løslates, på betingelse av at de ble i Beijing eller forlot landet. Gabriel dro til Manila, men vendte tilbake til Macao før jul 1786, fordi han trodde at det derfra ville bli lettere å vende tilbake til sin misjon.
Tre år senere, den 14. juli 1789, dro han tilbake til provinsen Sichuan under navnet Xu Dexin, og han fikk ansvaret for distriktet Chongqing i den nordøstlige delen av provinsen. Han var straks tilbake til hardt arbeid igjen, bygde en kirke, besøkte sine spredte sognebarn og forvaltet sakramentene. I 1790 døpte han 140 voksne, 532 barn og 310 katekumener, og året etter økte antallet. I 1793 ble han utnevnt til apostolisk pro-vikar. I 1800 ble han utnevnt til titularbiskop av Tabraca og apostolisk vikar for Sichuan og ble bispeviet i Chengdu, hovedstaden i Sichuan. Provinsen Sichuan hadde i 1802 40.000 kristne og 16 kinesiske prester. Han bygde et seminar i distriktet Yipian for å sørge for bedre pastoral tjeneste for de troende. Han sendte også seminarister til Macao eller Penang for videregående studier. I 1801 overlot han plassen etter den nylig avdøde biskop Josef Feng som den offisielle administratoren av det apostoliske arbeidet i provinsene Sichuan, Yunnan og Guizhou.
Til tross for de konstante vanskelighetene og mengden arbeid fant Gabriel i 1803 tid til å kalle sammen en bispedømmesynode, den berømte Sichuan-konferansen. Fjorten representanter fra de forskjellige områdene deltok, og de diskuterte og oppklarte de av Kirkens dogmer som kunne misforstås av katolikkene i visse områder. Synoden vedtok en rekke konstitusjoner som Kongregasjonen Propaganda Fide i Roma anbefalte til alle misjonærer som et forbilde. Alt gikk tilsynelatende godt, men i 1805 begynte forfølgelsene igjen. Fra da av ble Gabriel tvunget til å bevege seg konstant fra sted til sted. Etter 15 års farefullt arbeid som biskop ble han forrådt til mandarinene av en innfødt kristen i 1814. Han klarte å fortsette nomadetilværelsen i enda seks måneder, men den 18. mai 1815 ble han til slutt arrestert.
Han ble tatt med til Chengdu, hovedstad i provinsen Sichuan. De lokale mandarinene behandlet 64-åringen høflig, han fikk tillatelse til å beholde sine bøker og fikk til og med preke ved provinshoffet. Han ble forhørt, men lyttet til med respekt. Men guvernøren, som var ansvarlig for å gjennomføre keiserlige dekreter, dømte ham etter fire måneder i fengsel til døden ved henging. Denne dommen skulle etter loven bekreftes av keiseren personlig, men guvernøren ga ordre til at den skulle fullbyrdes på stedet i nærvær av andre kristne som hadde blitt tilkalt, for å skremme dem. Men biskopens holdning og hans siste ord inspirerte dem i stedet til å erklære at de også var rede til å dø for troen.
Han ble kvalt i Chengdu den 15. august [14. september] 1815. Deretter ble han halshogd og hans hode ble stilt ut på en stake over byporten i tre dager. Hans legeme ble også stilt ut offentlig i en uke før de lokale kristne fikk tillatelse til å gi ham en anstendig begravelse.
Gabriel ble saligkåret den 27. mai 1900 (dokumentet (Breve) var datert den 7. mai) av pave Leo XIII (1878-1903) som representant for gruppen «Den salige Gabriel Johannes Taurin Dufresse og 12 ledsagere». Han ble helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II blant de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
De 120 martyrene fra Kina har minnedag 28. september. Hans minnedag er ellers dødsdagen 14. september.
Sammen med ham ble hans 12 «ledsagere» saligkåret. Ordet ledsagere i denne forbindelse betyr ikke at de faktisk ledsaget ham, men at de led martyrdøden i Kina og ble saligkåret sammen med ham. Alle 13 ble helligkåret i 2000.
De 12 led martyrdøden i Kina mellom 1815 og 1856. De er:
1. Den hellige Augustus Chapdelaine, prest MEP
2. Den hellige Augustin Zhao Rong [Tchao], prest
3. Den hellige Paulus Liu Hanzuo [Lieou; Liou; Lieou-Han-Tso], prest
4. Den hellige Josef Yuan Zaide [Yuen; Uen], prest
5. Den hellige Taddeus Liu Ruiting [Lieou], prest
6. Den hellige Peter Liu Wenyuan [Lieou; Ouen Yen], legmann
7. Den hellige Peter Wu Guosheng [Ou], legmann
8. Den hellige Joakim Hao Kaizhi [Ho], legmann
9. Den hellige Laurentius Bai Xiaoman [Pe-Man], legmann
10. Den hellige Agnes Cao Guiying [Tsao-Kouy], legkvinne
11. Den hellige Johannes Lantrua av Triora, prest OFM
12. Den hellige Frans Regis Clet, prest CM