Den hellige Georg av Córdoba og fire ledsagere (d. 852)

De hellige Aurelius, Natalia, Felix og Liliosa (sp: Aurelio, Natalia, Félix y Liliosa) levde på 800-tallet i Córdoba i regionen Andalucía i Sør-Spania. Córdoba var på den tiden maurernes hovedstad. Maurerne var afrikanske muslimer som hadde erobret Spania på 700-tallet. På 700-tallet ble de kristne i Spania behandlet tolerant av sine muslimske herrer, så lenge de ikke forsøkte å omvende noen fra islam eller åpent angripe den. Men da Córdoba ble et uavhengig emirat, ble situasjonen en annen. Emirene Abd al-Rahman I (756-788) og Mohammed I startet forfølgelser, og midt på 800-tallet drev de kristenforfølgelser under emir Abd al-Rahman II (822-52).

Aurelius tilhørte en av de fremste familiene i Córdoba og var sønn av en velstående maurisk far og en kristen mor, men han ble foreldreløs som svært ung. Da ble han oppdratt av en kristen tante, og han ble en lojal kristen. Han giftet seg med Sabigotho, som var datter av muslimske foreldre. Men da hennes mor ble enke og giftet seg med en kristen, ble Sabigotho også kristen og tok da navnet Natalia. Ekteparet praktiserte sin kristne tro i det skjulte for å unngå anklagen om apostasi (frafall fra islam). De fikk to barn.

Felix var en slektning av Aurelius. Han hadde en gang falt fra sin kristne tro og gått over til islam, men han angret og vendte tilbake til Kirken. Han giftet seg med Liliosa, som var datter av kristne foreldre. Ekteskapet var svært lykkelig, men de praktiserte også sin tro i hemmelighet og av samme grunn. Ettersom kristendommen ikke kunne utøves offentlig under kalif Abderrahman, samlet de nevnte kristne seg ofte i Aurelius’ hus, hvor den hellige presten Eulogius av Córdoba, som var en fremtredende prest i byen, og ga dem kristne formaninger.

En dag Aurelius var på torget, ble kjøpmannen Johannes vist frem, ridende baklengs på et esel. Han var arrestert fordi han hadde sverget ved Muhammed, en frekkhet han hadde betraktet som godt for forretningen. Forbrytelsen kvalifiserte ikke helt for dødsdom, så i stedet ble han slått nesten til døde og offentlig ydmyket. Aurelius ble beveget av synet av Johannes’ mot og gjennomgikk en omvendelse. Fra da av var han og hustruen mer åpenlyst kristne og forberedte seg på sitt eget martyrium.

De konsulterte presten Eulogius, som hadde gjort en god del for å oppmuntre de kristne der til ikke å gi etter. Han skulle selv dø som martyr noen år etter. Han ga dem det råd å sørge godt for sine barn, åndelig og materielt, og å innrømme sin kristendom åpent. Aurelius og Natalia ga sine barn i varetekt hos Isabella, enken til en martyrdrept kristen, og deretter begynte de å besøke kristne fanger i byen.

Den hellige Georg (sp: Jorge) ble født i nærheten av Betlehem i Palestina. Han ble senere munk og diakon i det berømte klosteret Mar Saba (St. Sabas) ved Jerusalem. Der virket han i 27 år som diakon og gjorde like store fremskritt i dyder som i lærdom. Ettersom han behersket gresk, latin og arabisk, sendte hans abbed David ham til Egypt i forretninger for klosteret. Derfra kom han til Spania, hvor han besøkte flere klostre, blant dem dobbeltklosteret Tábanos, rundt en mil fra Córdoba. Der møtte han Natalia, som straks utbrøt: «Denne munken er utsett til å slutte seg til striden sammen med oss!» Neste dag gikk Georg til Aurelius’ hus.

Da de hellige Flora og Maria ble henrettet som kristne, ble Natalia og Liliosa enda mer åpne om sin religion. Kvinnene tiltrakk seg med overlegg oppmerksomhet ved å gå uten slør til kirken, og en informatør fortalte det til dommeren. Soldater ble sendt til Aurelius’ hus hvor gruppen var samlet, og de ga ordre til at de kristne skulle komme ut.

Georg ble ikke tatt, så han utfordret soldatene, som slo ham brutalt. Selv om han var såret, fulgte han de andre til tribunalet. De fire nektet å fornekte Kristus, og da de ble tilbudt bestikkelser, opprettholdt de sitt avslag og ble dømt til døden. Georg sto i fare for å bli utelatt igjen, for han var en fremmed og ingen hadde hørt at han faktisk fornærmet profeten. Han ble tilbudt benådning fordi han var utlending, men han foretrakk å dele skjebne med de andre. Derfor sørget han der og da for ikke å etterlate noen tvil, så han krenket profeten offentlig. Dermed ble han inkludert sammen de fire andre, og de ble alle henrettet den 27. juli 852.

I ly av nattemørket samlet de kristne deres legemer og gravla dem på ulike steder, Georg og Aurelius i klosteret Philemellar (Piguamellar), Felix i klosteret St. Christophorus, Natalia i kirken Ss Faustus, Januarius og Martialis, og Liliosa i kirken St. Genesius. Beretningen om deres martyrium ble skrevet av presten Eulogius av Córdoba, som førte en protokoll over dem som led martyrdøden mellom 822 og 859 og beskrev deres lidelse og død i forfølgelsene. Dette var verket Memorialis Sanctorum, «De helliges minne». For bakgrunn samt oversikt over alle martyrene mellom 822 og 859, se Martyrene av Córdoba.

Deres minnedag i Martyrologium Romanum er dødsdagen 27. juli. Relikviene av Georg og Aurelius ble senere overført til klosterkirken Saint-Germain i Paris. Minnedagen for denne translasjonen feires den 20. oktober.