Den hellige Fortunatus av Casei (d. ~286)

Den hellige Fortunatus (it: Fortunato) æres som martyr i Nord-Italia. Hans minnedag er 16. oktober. På et senere tidspunkt ble hans historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Fortunatus skal ikke ha vært blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum, men tradisjonen sier at han ble drept der. Imidlertid befant hans relikvier seg i San Callisto-katakombene i Roma inntil 1746, da kardinal Guadagni, romersk vikar for pave Benedikt XIV (1740-58), fikk gravd opp hans relikvier og stilt dem ut i kollegiatskirken Santa Maria in Via Lata i Roma. Det er uklart hvordan Fortunatus' relikvier kom til Roma fra hans angivelige dødssted i de sveitsiske alper.

Fra Santa Maria in Via Lata ble Fortunatus' relikvier i 1765 overført til Casei Gerola i provinsen Pavia i regionen Lombardia i Nord-Italia, som en gave til kirken der fra Den hellige stol. Casei Gerola var en viktig landsby i bispedømmet Tortona, som hadde nære bånd til pavedømmet. Hans relikvier ble oppbevart i en urne. Fortunatus' hodeskalle var knust, noe som indikerer at dødsårsaken var et fatalt slag mot hodet.

En annen kilde hevder at Fortunatus ble æret i Santa Priscilla-katakomben i Roma inntil 1600, da noen av hans relikvier ble overført til Turbigo i provinsen Milano i Lombardia, selv om hans relikvier også ble gjort krav på av Casei fra 1700. Det kan tyde på at det i virkeligheten var snakk om to helgener ved navn Fortunatus. Noen av hans relikvier hevdes også å være i sognet Lonate Pozzolo i provinsen Varese i Lombardia.

Fortunatus ble utropt til skytshelgen for Pantelleria (det gamle Cossyra), en øy i Siciliasundet i Middelhavet, ti mil sørvest for Sicilia og bare syv mil øst for kysten av Tunisia. Dette skjedde etter at han skal ha hjulpet øya gjennom en mirakuløs inngripen under et jordskjelv i 1831 og et sjøskjelv i 1891. En prosesjon til hans ære holdes den 16. oktober, når en statue av ham fraktes i en båt. Hans minnedager er 16. oktober og tredje søndag i oktober.