Den hellige Florentius av Bastia (d. ~286)

Den hellige Florentius (it: Fiorenzo) æres som martyr i Nord-Italia. Hans minnedag er nå i andre uke av mai. På et senere tidspunkt ble hans historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Det heter at Florentius var blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum, men at han ble tatt og drept senere. Han hadde da dratt over til Piemonte i Nord-Italia, hvor han forkynte evangeliet for de hedenske innbyggerne.

Florentius æres i kirken som bærer hans navn, San Fiorenzo, i Bastia, et jordbrukssenter ved elven Tanaro, ikke langt fra Mondovì i provinsen Cuneo i regionen Piemonte i Nord-Italia. I mangel av historiske dokumenter kan man for å rekonstruere denne martyrens biografi basere seg på de vakre freskene som befinner seg i kirken San Fiorenzo i Bastia. De ble malt i 1472 etter oppdrag fra stedets føydalherre, Bonifacio della Torre. På det første bildet opptrer han sammen med den romerske martyren Sebastian ved siden av Maria på en trone. På neste bilde gir han avkall på all militær aktivitet ved å plassere sitt sverd i hånden på den forbløffede guvernøren. Deretter ser vi ham forkynne evangeliet for folket, og for dette blir han igjen brakt for myndighetene. Ettersom han ikke vil holde opp med sin virksomhet, blir han først pisket og deretter dømt til å halshogges. Deretter avbildes de miraklene han utførte på forbønn av pilegrimene til hans grav.

I desember 1719 bestemte stedets sogneprest, don Giovanni Battista Quaglia, seg etter en mirakuløs forutanelse for å sette i gang leting etter relikviene av den hellige som i uminnelige tider ble sagt å være gravlagt i et kapell i kirken til venstre for koret. Etter mange studier demonterte man alteret, og på innsiden viste det seg å være godt bevarte knokler, som etter en anatomisk undersøkelse viste seg å tilhøre en voksen mann. Alteret ble rekonstruert og de hellige relikviene plassert i en urne på innsiden. I 1887 ble alteret demontert igjen etter at det var ødelagt av fuktighet, og de komposterte relikviene finnes fortsatt i en kopi av alteret for de troendes venerasjon.

Den liturgiske feiringen av Florentius sto i gamle kalendere på 14. juni, noe som fortsatt ble bevitnet på 1700-tallet, men i dag feires han i Bastia i andre uke av mai.