De hellige Justin, Florentius, Felix og Justa av Furci (d. 235)

De hellige Justin, Florentius og Felix (it: Giustino, Fiorenzo e Felice) var tre brødre som levde på 200-tallet i Siponto (Sipontium), en viktig romersk by i provinsen Foggia i regionen Puglia i Sør-Italia, som senere ble ødelagt og gjenoppbygd under navnet Manfredonia. Den mest lærde og veltalende av de tre brødrene var Justin, som hadde arbeidet for biskopen i byen, som etter tyve år ordinerte ham til prest og ga ham i oppdrag å forkynne. Florentius ble derimot gift og fikk en datter som han ga navnet Justa (it: Giusta), som en hyllest til hans bror Justin som hadde døpt henne.

Opplysningene om alle martyrgrupper i den tidlige Kirken er fragmentariske, og ofte er de inkludert i martyrologiene mange århundrer etter den antatte datoen for deres død. Dermed er alle opplysningene preget av usikkerhet på grunn av den lange tiden som var gått. Dette gjelder også for denne gruppen, fordi den eneste kilden til deres historie er en legendarisk passio (lidelseshistorie) fra 1400-tallet.

Etter noen år forlot de tre fromme kristne brødrene Siponto, og sammen med Justa dro de til Chieti, hvor de ble i seks måneder mens de forkynte og utførte mirakler. Da de fikk vite at det i Forconium (Furconium, Forcone), nå Furci i provinsen Chieti i regionen Abruzzo i Midt-Italia, fortsatt fantes hedninger, dro de til byen og begynte å forkynne evangeliet, også i slott og villaer i området rundt. Dette irriterte prestene for de hedenske gudene, som sendte en melding til Roma og keiser Maximian (286-305), Diokletians (284-305) medkeiser i vest, og ba ham om å sette i verk tiltak. Keiseren var ikke sen om å svare, de fire kristne skulle ofre til Jupiter, og i tilfelle de avslo, skulle de drepes.

Presten Justin klarte å flykte til fjellet Tubernium (senere Monte Cristo) sammen med to klerikere, men de tre andre ble arrestert og ført til Furci. Fordi de nektet å ofre til gudene, ble de dømt til døden ved halshogging. De to brødrene Felix og Florentius led martyrdøden den 25. juli rundt 310. Justa fikk en annen behandling. Etter å ha blitt kastet i ildovnen og forblitt der i tre dager, var den unge jenta like uskadd, så derfor ble hun gjennomboret med piler den 1. august og gravlagt i en hule tre kilometer fra Forconium. På dette stedet ble det senere bygd en basilika.

Da presten Justin hørte om martyriet til hans brødre og unge niese, kom han ned fra fjellet, flyttet levningene av Felix og Florentius ved siden av Justa. Etter mange år døde han i fred den 31. desember 384, i en alder av 84år. Han ble gravlagt i Offidae i provinsen Ascoli Piceno, hvor det også ble bygd en basilika.

Justin ble æret i Chieti den 1. januar, deretter ble festen i 1616 flyttet til 14. januar, og ble æret som byens lokale biskop og skytshelgen. På grunn av det kalde været ble feiringen igjen flyttet til 11. mai. Florentius og Felix ble noen ganger identifisert som soldatmartyrer, noen ganger Florentius som en afrikansk martyr og Felix som den berømte hellige Felix av Nola. Denne Felix kalles også Felix av Manfredonia.

Når det gjaldt Justa, vet vi at det på stedet Bazzano ikke langt fra Paganica all’Aquila, var en krypt viet til henne, hvor det ble funnet en inskripsjon fra 396 og hvor hennes levninger var bevart. Der ble det bygd en kirke som ble utvidet på 1200-tallet, og den ble sentrer for hennes kult i Abruzzo og Campania. Tre kirker var viet til henne i bispedømmet L’Aquila, ni i bispedømmet Penne, seks i bispedømmet Chieti og fem i bispedømmet Sulmona. Hennes festdag ble satt inn i de gamle martyrologiene den 1. august.

Mangfoldet i minnedager og steder for kult, har fått noen forskere til å mene at det er snakk om helgener som ble æret på forskjellige steder, men forent av fantasien til forfatteren av nevnte passio. Noen sier at de tilhører en gruppe på 83 soldater som minnes dagen før, den 24. juli. Noen kilder sier at de ble martyrdrept i år 235 under keiser Maximinus Thrax (235-38). Alle fires felles minnedag var 25. juli i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum, men i den nye utgaven (2001) nevnes de ikke i det hele tatt.