Den hellige Euseus (it: Euseo) levde ifølge tradisjonen på 1300-tallet. Han var fra Serravalle i regionen Piemonte i Nord-Italia, dagens kommune Serravalle Sesia i Valsesia i provinsen Vercelli i Piemonte, og han slo seg ned som eremitt på en klippe i nærheten. Han livnærte seg med å reparere sko, og derfor blir han ofte avbildet med skomakerverktøy rundt seg og regnes som skytshelgen for skomakere.
Men ikke noe er kjent med sikkerhet om ham. I kunsten fremstilles han som eremitt med skomakerverktøy, og slik fremstilles han også på malerier fra før 1600-tallet i ulike kirker i regionen. Disse maleriene sammen med votivgaver og folkets deltakelse var et klart vitnesbyrd om hans hellighet. På det stedet hvor han bodde, ble det reist en kirke for ham.
Men andakten for denne helgenen er relatert til hans liv som eremitt og botgjører, ikke det yrket som han utøvde. Det mirakelet som manifesterte for alle Euseus’ hellighet, skjedde på den siste dagen i karnevalet i et uspesifisert år. Da noen maskerte mennesker passerer nær hans eremitthytte, fant de at det over hytten var tre blomstrende liljer. Ettersom det var vinter, virket det merkelig. De fant legemet til eremitten, som nylig var død. Dette vakte begeistring blant lokalbefolkningen, som sørget for hans begravelse på samme sted, hvor de bygde en kirke nesten umiddelbart. Over tid ble denne kirken utvidet, og andre kirker ble viet til ham der i området.
Den første til å snakke om ham, er historikeren Vercellino Bellini fra Vercelli, som levde minst tre århundrer etter den hellige. Hans informasjon var basert på muntlige tradisjoner og noen eksisterende dokumentasjon, som så ble ødelagt i en brann. Hans festdag ble feiret på den siste dagen i karnevalet, og senere ble den feiret fast på 15. februar.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, KIR, CSO, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 8. oktober 2014