Midt i alt det obskure skrev biskop Francesco Diacceto av Fiesole i 1578 at Eufrosynos var en biskop fra Pamfylia (en historisk region i Lilleasia), som gjennomførte en pilegrimsferd til Roma. På veien tilbake til hjemlandet, stanset han i Panzano, en liten by mellom Firenze og Siena, nå en del av kommunen Greve i Chianti i provinsen Firenze i regionen Toscana i Midt-Italia. Der forkynte han evangeliet, utførte mange mirakler og konverteringer og gjorde mye godt. Etter et liv i tro og apostolat, døde han i en alder av 89 år. Over hans grav ble det reist et kapell viet til ham.
Det mangler kilder til opplysningene som ble formidlet av biskopen av Fiesole, i hvis jurisdiksjon Panzano lå, men det antas at historien i stor grad var et resultat av hans fantasi. Det gjenstår det faktum at det ikke er eller har eksistert noen biografi om Eufrosynos.
Det oratoriet som ble nevnt i Panzano, eksisterte allerede på 1100-tallet, som er tydelig av buller fra pavene Paschalis II (1103) og Innocent II (1134). Det ble restaurert i 1441, og pave Eugenius IV ga i den anledning en spesiell avlat til alle som hadde bidratt til restaureringen. Resultatet ble at oratoriet for Sant’Eufrosino ble en juvel av renessansekunst. På 1600-tallet ble det foretatt utgravninger for å finne den antatte graven med helgenens relikvier, men de kunne ikke finne noe. Det ble da antatt at relikviene på et tidligere tidspunkt var blitt flyttet sammen med andre inn i oratoriet i et skrin og deretter plassert under alteret.
Eufrosynos kult er spredt over hele området Chianti, i tillegg til at han æres i Panzano. Malteserordenen etablerte til hans ære et selskap som tok sitt navn etter stedet hvor de hadde sitt hovedkvarter, kalt Volpiana, og i 1852 en forening ble stiftet med det formål å spre kulten for helgenen. Tidligere var det skikk å organisere prosesjoner og valfarter fra området rundt Panzano, til ære for helgen og tilby gaver i voks eller penger. En kilde i området, hvor vannet hadde tjent helgenen, bærer fremdeles hans navn og er knyttet til mirakuløse egenskaper.
I Panzano feires hans festdag to ganger i året, 3. november og den første søndagen i mai, den siste er den største feiringen når det gjelder antall deltakere.
Kilder: santiebeati.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 5. september 2014