De hadde også datteren Tullia (f. ca 410), som giftet seg med den mann fra Lyon som var ti år eldre, en sønn av Decimus Rusticus og hans hustru Artemia, som var Vicarius av en provins i Gallia under far til Sidonius Apollinaris mellom 423 og 448, og de fikk sønnen Aquilinus (ca 430-ca 470), adelsmann i Lyon og skolekamerat og venn av Sidonius Apollinaris og far til den hellige Viventiolus og hans bror, den hellige erkebiskop Rusticus av Lyon.
Eucherius sendte sønnene for å få en utdannelse på det nylig grunnlagte klosteret på Lerinum, den minste av de to Lérins-øyene utenfor Cannes; den skulle senere få navnet Île Saint-Honorat. Klosteret ligger der den dag i dag, det eldste eksisterende kloster i Europa, i dag bebodd av cisterciensere.
Midt i livet, rundt år 422, trakk også Eucherius seg tilbake til klosteret på Lerinum og ble munk. Som så ofte sies det ingenting om Gallas skjebne, men noen har antydet at hun gikk i kvinnekloster. Den hellige Johannes Kassian besøkte Lérins og skrev om Eucherius mens han fortsatt levde, og han kalte grunnleggelsen på Lérins en ingens fratrum coenobium, en «stor kommunitet av brødre» og beskrev Eucherius og grunnleggeren av klosteret, den hellige Honoratus, som «de to idealene i et hus av helgener». Blant de andre munkene der var de hellige Lupus av Troyes og Hilarius av Arles.
Senere ble Eucherius eremitt på den nærliggende øya Lerona (Lero), nå kjent som Sainte-Marguerite. Han tilbrakte tiden med bønn og skriving, og flere av hans asketiske arbeider er bevart, blant annet et brev til fetteren Valerian, hvor han oppfordret ham til å motstå denne verdens forgjengelige goder og gjøre Gud til sitt eneste anliggende (Epistola paraenetica ad Valerianum cognatum, de contemptu mundi; «Brev til hans slektning Valerian om forakt for verden»). Imidlertid er det ikke alle skrifter som tilskrives ham, som faktisk kom fra hans penn.
Han overveide om han skulle slutte seg til eneboerne i ørkenen i Egypt, så han konsulterte Johannes Kassian, den berømte eremitten som hadde returnert fra Østen til Marseille. Kassian dediserte det andre avsnittet av sine Collationes Patrum («Fedrenes foredrag») (eller «samtaler») (bok 11-17) til Eucherius og Honoratus. De 24 bøkene var formet som åndelige samtaler mellom ham og hans venn Germanus og ansette egyptiske anakoreter og cenobitter. Det var på denne tiden (ca 428) at Eucherius skrev sitt epistelessay De laude Eremi («Til eremittenes pris»), en bok om livet i ensomhet tilegnet den hellige biskop Hilarius av Arles. Hans Liber formularum spiritalis intelligentiae tilegnet sin sønn Veranus er et forsvar for det legitime i å lese Bibelen på en allegorisk måte. Blant Eucherius’ andre brev er hans Institutiones ad Salonium tilegnet sin andre sønn.
Eucherius’ ry for visdom og dyd var så stort at han i 434 ble utnevnt til biskop av Lyon, hvor han arbeidet til sin død. Han viste seg å være en beundringsverdig hyrde, lærd men intellektuelt ydmyk, en veltalende predikant og utrettelig i nestekjærlig arbeid. Han grunnla flere kirker og klostre. I 441 presiderte han ved synoden i Orange sammen med Hilarius. Rundt 445 nedtegnet han Passio Agaunensium martyrum, legenden om den hellige Mauritius og Den tebanske legion. Han skriver at han vil la skrive ned hva han har hørt av biskopen i Genève, som igjen har hørt det av andre. Blant dem som søkte hans vennskap og snakket om ham med stor respekt, var foruten Honoratus og Hilarius av Arles også de hellige Paulinus av Nola og Sidonius Apollinaris.
Eucherius var biskop av Lyon til sin død i år 449. Hans minnedag er 16. november.
Kilder: Attwater/John, Butler (XI), Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, KIR, CE, CSO, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 10. april 2004