Josefs søsken Franz og Katharina, som begge bodde i hovedstaden München, klarte å skaffe lillebroren læreplass der som byggmekaniker, og i 1881 begynte han i lære. Deretter fulgte en hard læretid, hvor han måtte tåle mye sjikane, og med en lønn på ti pfennig om dagen klarte han ikke en gang å skaffe seg et skikkelig aftensmåltid.
Mot slutten av hans læretid i 1883 (den nøyaktige datoen er ikke kjent) skjedde en dramatisk ulykke, trolig etter et sammenstøt med en eldre svenn. Josef Kugler falt ned fra et tre til fire meter høyt bygningsstillas og pådro seg et komplisert åpent brudd i den høyre foten. Dette fallet gjorde ham arbeidsufør og fratok ham ethvert livsgrunnlag, og han skulle komme til i hele resten av livet å lide av følgene av denne benskaden. Han var i stand til å avlegge svenneprøven, men ettersom foten ikke ble bra, kunne han ikke klare det harde arbeidet på en byggeplass.
I sin nød og hjelpeløshet kunne Josef ikke gjøre annet enn å vende tilbake til sin familie. Hans eldste søster Margarethe (f. 1856) hentet ham i november 1885 til seg i Reichenbach am Regen. Hun var gift med bonden Josef Spitzer, og på hans gård kunne den uføre svogeren hjelpe til med arbeidet. Men snart flyttet Josef Kugler over til familiebedriften til en annen søster i Reichenbach. Katharina Kugler hadde giftet seg med smeden Josef Reichenberger, og som assistent i svogerens firma fikk Josef Kugler muligheten til å praktisere sitt yrke som byggmekaniker.
Våren 1891 kjøpte hospitalsordenen «Barmhjertige brødre av St. Johannes av Gud» (Ordo Hospitalarius Sancti Joannis de Deo – OH) eller (Ordo Sancti Joannis a Deo – OSJ(d)D) i Bayern klosterbygningene i Reichenbach for å bruke dem til å opprette en pleieanstalt for fattige, epileptikere og sinnssyke. Det gamle benediktinerklosteret var grunnlagt i 1118, og det var nødvendig med omfattende ombyggingsarbeider. Smeden Josef Reichenberger fikk oppdraget å utføre byggmekaniker- og blikkenslagerarbeidene. Josef Kugler hjalp sin svoger i arbeidet på byggeplassen, og der kom han i kontakt med brødrene og ordenslivet.
Subprioren i Reichenbach, br. Eligius Neumeier, tok seg av Josefs skadde fot og klarte å oppnå at det åpne såret endelig lukket seg. Denne opplevelsen gjorde at Josef begynte å befatte seg nærmere med ordenen. I to år observerte han de barmhjertige brødrenes oppofrende tjeneste for de fattigste blant de fattige i Reichenbach. Etter hvert sto det klart for ham at han ønsket å vie resten av sitt liv til dette arbeidet og å slutte seg til denne ordenen.
Den 11. januar 1893, kort før sin 26-årsdag, trådte Josef inn i klosteret som kandidat på prøve. Den 3. juli 1893 ble han opptatt i ordenen som legbror og mottok den første ordensdrakten, den såkalte devosjonshabitten, og fikk ordensnavnet Eustachius. Men hans vei inn i ordenen var ikke enkel. Kort etter ble han sendt til Bad Wörishofen og kurhuset «Sebastianeum». I henhold til ordensstatuttene avholdt brødrene der den 11. juli 1894 en avstemming om hans opptak i novisiatet, og fem svarte kuler (neistemmer) mot fire hvite kuler (jastemmer) holdt på å sette en stopper for hans ordenskarriere før den var begynt. Det var hans benskade som var årsaken til skepsisen. Først da provinsialen ga beskjed om at valget skulle foretas på nytt, ble broder Eustachius godkjent. Fra 1893 til 1894 ble han utdannet som sykepleier i Bad Wörishofen.
Den 20. oktober 1894 ble han endelig opptatt i det ettårige novisiatet i Neuburg an der Donau. Der avla han den 21. oktober 1895 sine midlertidige løfter, og deretter arbeidet han i tre år som smed og sykepleier på pleieanstalten i Reichenbach. Der avla han den 30. oktober 1898 sine høytidelige og evige løfter om fattigdom, kyskhet, lydighet og gjestfrihet, det vil si løfte om å tjene de nødlidende gjennom hele livet. Som 31-åring sto han nå fullstendig til ordenens disposisjon.
Fra 1920 satt han i ordenens provinsialråd. Den 19. juni 1925 overrasket provinskapitlet i Neuburg an der Donau med en uventet beslutning, da Eustachius ble valgt til ordensprovinsial, det vil si leder for den bayerske ordensprovinsen. Dermed fikk han ansvaret for atten institusjoner: sykehus, pleiehjem, en oppdragelsesanstalt og et prestehospits. Han utførte sine plikter så overbevisende at han fire ganger ble gjenvalgt som provinsial for en ny treårsperiode, i 1928, 1931, 1934 og 1937. Under Andre verdenskrig ble embetstiden forlenget automatisk etter bestemmelse fra generalledelsen i Roma, og det første valget etter krigens slutt skulle etter planen avholdes i juli 1946. Men dette valget skulle han ikke få oppleve.
En av br. Eustachius’ største og mest varige prosjekter var byggingen av ordenens sykehus ved Prüfeninger Strasse i Regensburg. Fra 1927 til 1930 lot han oppføre et dobbeltsykehus bestående av en bygning for menn og en for kvinner med til sammen 450 senger. Sykehuset ble tegnet av stjernearkitekten professor Albert Bosslet fra München i den mest moderne Bauhaus-stil fra Dessau (funksjonalisme). Bygget var tenkt som et mønstersykehus i ordenen og fikk også tilknyttet en sykepleierskole. Bygget kostet 8,3 millioner Reichsmark, en enorm sum når man tenker på at byen Regensburg på denne tiden hadde et årsbudsjett på 8,1 millioner Reichsmark. Prosjektet var svært omstridt på grunn av dets dristige størrelse og manglende finansiering. Men til dem som var betenkt, svarte Kugler: «Jeg har avtalt saken med min Gud og Herre. Det kommer ikke til å mangle noe». I 1934 flyttet han provinsens sete fra Neuburg an der Donau til Regensburg.
Til tross for sine høye embeter forble br. Eustachius et ydmykt menneske. Han hadde alltid et åpent øre for sine medbrødre, og han visste at de etter sin tunge tjeneste også trengte avkobling. Derfor ga han dem tillatelse – til tross for mye kritikk fra egne rekker – til å nyte en halv øl om kvelden, å spille det typiske bayerske kortspillet «Schafkopf» og å røyke en sigar. Han beholdt også sin tørre oberpfalziske humor.
Han holdt seg heller ikke for god for noe slags arbeid. Allerede som prior i pleieanstalten Straubing overtok han ofte tjenesten i avdelingen for «urene», det vil si dem som ikke lenger kunne holde på urin og avføring, selv om han i sin ledende stilling ikke trengte å gjøre det. Også som provinsial utførte han de enkleste plikter: han renset grønnsaker i hageskurene i Regensburg, hjalp til med å ta oppvasken og tømte de sykes urinflasker.
Som provinsial fra 1925 til 1946 førte Eustachius Kugler sin orden gjennom hele den nasjonalsosialistiske perioden (1933-45). Nazitiden var spesielt vanskelig for ordenen, da enkelte av deres institusjoner i Bayern måtte oppgis eller evakueres etter nazistenes press. I Det tredje rike var også Hospitalsbrødrene betraktet som statsfiender. Deres telefonsamtaler ble avlyttet og flere brødre ble arrestert. Mange brødre ble tvangsinnkalt til militærtjeneste. Men hele tiden var Eustachius’ holdning klar: da Adolf Hitler besøkte Regensburg den 6. juni 1937 i anledning feiringen av Bruckner i Walhalla, og brødrene nysgjerrig stilte seg ved vinduene for å se Føreren, pekte provinsialen mot tabernakel i sykehuskirken St Pius og sa: «Vår Führer er der inne!»
I kjølvannet av bølgen av prosesser hvor nazistaten ville svekke Den katolske kirke og hennes ordener, ble Eustachius Kugler systematisk utsatt for sjikaner. Han måtte gjennomgå tretti flere timer lange forhør av Gestapo, men i disse viste han seg som et «kraftfullt vitne for Kristus» Først etter det trettiende forhøret den 9. august 1937 brøt han sammen.
Under Andre verdenskrig var sykehuset i Regensburg svært utsatt, ettersom det lå i umiddelbar nærhet av Messerschmittwerke. Under det store bombeangrepet mot denne bedriften den 17. august 1943 ble 400 mennesker drept, men sykehuset ble forskånet for bombene. De amerikanske okkupasjonstroppene beslagla den 12. mai 1945 sykehuset i Regensburg. Da ordenens sykehus i Nymphenburg ved München i 1942 og pleieanstalten i Straubing i 1944 ble sterkt skadet av bombeangrep, var det br. Eustachius som trøstet og ga nytt mot til medbrødre, pasienter og medarbeidere.
Br. Eustachius fikk sin utrettelige kraft langt opp i høy alder fra bønnen. Kraftkilden i hans liv var det faste båndet til Gud gjennom daglig hellig messe og gjennom intensiv bønn. Hver gang han hadde tid, knelte han foran tabernaklet i huskapellet. Blant hans medbrødre i ordenen hersket det enighet om at det i hele provinsen ikke fantes en mer ivrig rosenkransbeder enn br. Eustachius. Også under de rundt tyve alvorlige luftangrepene mot Messerschmitt-fabrikkene knelte han i bønn foran tabernaklet. Da han ble tvunget til å oppsøke tilfluktsrommet, fortsatte han å be rosenkransen der.
Den 21. oktober 1945 feiret Eustachius Kugler sitt femtiårs løftejubileum. Da var han allerede alvorlig syk, for i mange år hadde han lidd av magekreft og tolvfingertarmslyng. Men til tross for de store lidelsene kom det aldri et klagende ord over hans lepper. På andre pinsedag den 10. juni 1946 døde han i hellighets ry på ordenens sykehus i Regensburg i Bayern, 79 år gammel. Han ble gravlagt på ordenens kirkegård ved sykehuset i Regensburg.
I 1956 ble hans jordiske rester overført til krypten i sykehuskirken St Pius i Regensburg, og i 1982 ble de flyttet opp til et sidekapell som var bygd på sørsiden av sykehuskirken. Hans saligkåringsprosess ble innledet i 1963 i Regensburg. Den 19. desember 2005 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 17. januar 2009 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn.
Eustachius Kugler ble saligkåret søndag den 4. oktober 2009 i domkirken i Regensburg. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Dette var den første saligkåring i Bayern under den bayerske pave Benedikt XVI. Eustachius Kuglers minnedag er dødsdagen 10. juni.
Sykehuset i Regensburg er i dag berømt som fagklinikk langt utenfor byens grenser. I mange steder i Bayern er gater oppkalt etter Eustachius Kugler, og det samme er et kapell i Neuhaus og et verksted for handikappede i Straubing.
Kilder: Schauber/Schindler, Index99, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, de.wikipedia.org, heiligen-3s.nl, eustachius-kugler.de, orden-online.de, barmherzige.de, bistum-regensburg.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. oktober 2009