Den hellige Ebba av Coldingham d.e. (~615-683)

Ethelfrid tilhørte dynastiet Bernicia og invaderte nabokongeriket Deira i 604. Han forente Bernicia og Deira og ble dermed den første kongen av Northumbria. For å befeste sitt krav på Deira tok han prinsesse Acha fra kongehuset i Deira til sin hustru. Han avsatte tronarvingen, den hellige prins Edwin, som var Achas bror, som flyktet i eksil. Han søkte tilflukt ved hoffet til kong Redwald av East Anglia (Norfolk og Suffolk), og med hans støtte samlet han i 616 en hær mot svogeren Ethelfrid. Samme år ble kong Ethelfrid beseiret og drept i slaget ved elven Idle, og Edwin erobret Northumbria og ble konge (616-33).

Med Edwin på tronen betydde det at Northumbria ikke lenger var et trygt sted for Ethelfrids barn, ettersom de potensielt kunne gjøre krav på tronen etter sin far. Derfor flyktet den fortsatt unge Ebba sammen med sin mor, sine tre brødre Osvald, Oswiu og Eanfrid og resten av familien til Skottland. Der ble de gjestfritt mottatt ved hoffet til kong Eochaid Buide av Dalriada (ca 606-ca 629). Det var under eksilet i det vestlige Skottland at Ebba og hennes brødre ble konvertert til kristendommen. Det skjedde i klosteret på øya Iona i De indre Hebridene på vestkysten av Skottland. Øya het opprinnelig Hy, men fikk senere navnet Iona etter den hellige Kolumba (= due på latin; hebr: iona).

Den 12. oktober 633 ble kong Edwin og hans eldste sønn Osfrid drept i slaget ved Hatfield Chase mot den hedenske kong Penda av Mercia (626-54) og hans kristne walisiske allierte Cadwallon av Gwynedd (625-34). Eanfrid, kong Ethelfrids eldste sønn og Ebbas halvbror, returnerte som konge av Bernicia, men han ble forrådt og myrdet av kong Cadwallon. Det satte da inn en hedensk reaksjon i Northumbria, og massakrene og uroen som fulgte, ble først stanset året etter, da Ethelfrids sønn og Ebbas bror Osvald returnerte og drev bort inntrengerne fra både Bernicia og Deira, og han etablerte seg dermed på tronen i Northumbria. Men Osvald ble beseiret og drept av kong Penda av Mercia i et slag i 642, og han ble etterfulgt som konge av sin bror Oswiu.

Senere flyttet hun rundt 643 til Coldingham på kysten av Northumbria, nord for Berwick i Merse i Berwickshire ved grensen til Skottland (Berwickshire er nå en del av regionen Borders i Skottland), og der grunnla hun et dobbeltkloster som på de fleste punkter lignet på klosteret Whitby. Det ble etablert på Kirk Hill innenfor restene av en festning fra 500-tallet som var kjent som Urbs Coludi (Coluds festning). Der ble hun nonne og senere den første abbedissen – slike dobbeltklostre for både munker og nonner ble alltid ledet av en abbedisse. Odden nord for der hvor klosteret ble bygd, er fortsatt kjent som St. Abb’s Head. Den hellige Cuthbert av Lindisfarne besøkte henne der. Han unngikk vanligvis kvinners selskap, men han hadde slike høye tanker om Ebba at han kom for å bo hos henne. Som gave ga hun ham det linkledet som han skulle bli gravlagt i.

I 672 ble den hellige Etheldreda nonne i Coldingham under Ebba etter at hun var separert fra sin ektemann, kong Egfrid (Ecgfrith), Oswius sønn. Det skjedde etter hun hadde nektet å fullbyrde ekteskapet og etter råd fra den hellige Wilfrid av York. Ebba var Egfrids tante og angivelig også en slektning av Etheldreda. Etheldreda bodde i Coldingham til hun grunnla sitt eget kloster i Ely. I 681 besøkte Egfrid Coldingham med sin andre hustru Ermenburga, som da var rammet av en plutselig sykdom. Ebba, som nå var berømt for sin klokskap, tolket dette som en straff for den behandlingen de hadde gitt Wilfrid av York. Han satt fengslet i Dunbar og Ermenburga hadde stjålet et relikvar han satte høyt, og dette bar Ermenburga overtroisk med seg overalt hvor hun dro. Egfrid løslot Wilfrid og Ermenburga ga ham relikviene tilbake, og hun ble snart frisk.

Ebba var personlig en svært hellig abbedisse, men hun var ingen suksess som administrator. Dette kan skyldes høy alder og from verdensfjernhet. Den aldrende Ebba ble advart av den hellige munken Adomnán av Coldingham om den avslappede tilstanden i hennes kommunitet. Nonnene ble sagt å tilbringe tiden med å veve fine klær for å pynte seg som bruder eller for å tiltrekke seg oppmerksomheten fra fremmede menn, mens både munker og nonner forsømte våking og bønn. Adomnán truet med en guddommelig straff i form av en fryktelig brann. Dette gjorde Ebba fortvilet, men da trøstet Adomnán henne med at det ikke ville skje i hennes levetid. Skremt av profetien forbedret kommuniteten seg en liten stund, men etter Ebbas død slappet de av igjen.

Ebba døde den 25. august 683 i Coldingham, og i 686 brant klosteret ned etter uforsiktig omgang med ild. Det første klosteret besto trolig av små bygninger av tre eller kvister. Det ble ikke bygd opp på igjen samme sted etter brannen, og det er ikke kjent nøyaktig hvor det ble gjenoppbygd. Noen har sluttet at det ble da ble bygd bare for nonner, siden det ikke nevnes noen munker da klosteret ble brent av vikinger i 870. Det senere klosteret Coldingham ble bygd av kong Edgar av Skottland rundt 1099, ikke på samme sted, men mer enn 1 ½ kilometer lenger inn i landet enn Ebbas kloster. Det nye klosteret ble vigslet til de hellige Cuthbert, Maria og Ebba. Den nåværende kirken i Coldingham er en del av klosteret grunnlagt av Durham.

Fiaskoene i Ebbas kommunitet ødela ikke hennes rykte for hellighet. Hun har gitt navn til de eksisterende stedsnavnene Ebchester og St. Abb’s, hvor restene av en festning muligens indikerer stedet hvor hennes kloster lå. Interessen for henne våknet opp igjen i Sør-Skottland og Nord-England på 1100-tallet etter oppdagelsen av hennes relikvier sent på 1000-tallet. Ifølge en beretning som er tilskrevet Reginald av Durham, var hun på denne tiden kjent fra York til Lanark. Kalenderbevis for hennes fest kommer fra Durham, Aberdeen og Winchcombe, mens Durham og Coldingham delte hennes relikvier. Hun har også en kirke og en gate i Oxford oppkalt etter seg.

Ebbas minnedag er dødsdagen 25. august, med en translasjonsfest den 2. november. Ebba kalles noen ganger «den eldre» for å skille henne fra hennes navnesøster Ebba (den yngre), som levde 200 år senere, og som også var abbedisse i Coldingham. Et manuskript fra Coldingham nevner en kuriøs fest for en vigsling av et alter for den hellige Ebba den 22. juni – det kan referere til denne Ebba (eller hennes navnesøster).