Den hellige Dympna av Geel (d. 650?)

Den hellige Dympna (Dymphna, Dymfna, Dympne, Dimpna) er en helgen som man ikke vet noe sikkert om. Hun er knyttet til byen Geel (Gheel) øst for Antwerpen i provinsen Antwerpen/Anvers i regionen Flandern i det nordlige Belgia. Der oppdaget eller gjenoppdaget man tidlig på 1200-tallet to skjeletter av en ukjent mann og kvinne. Navnet Dympna ble funnet på en murstein i den ene sarkofagen. Snart ble det meldt om mirakuløse helbredelser av sinnssyke og epileptikere på stedet, noe som førte til en lokal kult. Legenden som vokste frem om de hellige Dympna og Gerebernus, er et klassisk eksempel på et folkeeventyr som ble overtatt som livshistorien til en helgen.

Legenden forteller at Dympna var datter av Damon, en keltisk eller britisk hedensk fyrste (fra Monaghan i Irland?) på 600-tallet. Moren var kristen, og i unge år ble også Dympna døpt i hemmelighet. Da hun var femten år gammel, døde moren, og faren ble gal av sorg. Han sendte sine menn ut for å finne en ny hustru til ham, men de fant ingen som kunne måle seg med den døde hustruen. I stedet utviklet Damon en pervers lidenskap for sin datter, som hadde en slående likhet med moren. For å slippe unna farens incestuøse interesse, flyktet hun utenlands sammen med sin aldrende skriftefar Gerebernus og to tjenere, nemlig hoffnarren og hans hustru.

De dro først med et skip til Antwerpen, og deretter dro de gjennom de dype skogene til de kom til et oratorium viet til den hellige Martin av Tours, fire mil unna, hvor den nåværende byen Geel ligger. Der levde de som eneboere ved siden av oratoriet, og Dympna fikk et ry for hellighet på grunn av sin hengivenhet for de fattige og lidende. Men etter flere år kom faren på sporet av dem på grunn av de myntene de brukte på reisen, og til slutt fant han dem i Geel. Da de nektet å bli med ham hjem, ga han ordre om at de skulle drepes. Hans tjenere drepte presten og deres ledsagere, men de nølte med å drepe Dympna. Da hogg faren selv hodet av datteren med sitt sverd. Likene av Dympna og Gerebernus ble liggende der de falt, men de ble senere lagt i sarkofager og gravlagt av engler eller mennesker på det stedet hvor de var drept.

Mange helbredelser for mentale sykdommer, epilepsi og lignende ble tilskrevet hennes forbønn, og hun ble snart regnet som skytshelgen for de sinnssyke. Bollandistene har publisert mange eksempler på mirakuløse helbredelser, spesielt mellom 1604 og 1668. Geel ble et valfartsmål for mentalt syke, og de ble huset i et sykerom som ble bygd ved siden av kirken. Men snart var tilstrømningen så stor at dette rommet ikke var tilstrekkelig, og allerede ved slutten av 1200-tallet ble det bygd et hospital for sinnssyke i Geel.

Denne middelalderske grunnleggelsen eksisterer fortsatt og har vokst til en av de største, mest velutstyrte og profesjonelle institusjonene for mentalt syke i hele verden. En karakteristisk trekk ved dets system har alltid vært utplasseringen av egnede pasienter på bondegårder og i private hjem i nærheten, slik at de på denne måten blir integrert i samfunnet utenfor sykehuset. Denne praksisen stammer fra 1300-tallet, da innbyggerne åpnet sine hjem for dem som kom reisende til byen for å bli helbredet. I 1850 formaliserte regjeringen dette systemet under medisinsk veiledning, og hospitalsystemet som dermed utviklet seg, har vist seg som et av de beste og mest effektive i verden. Styrken i Dympnas kult er åpenbar i det barmhjertige arbeidet til innbyggerne i Geel overfor de mentalt syke på en tid hvor de overalt ble fordømt eller behandlet med fiendskap.

Det ble bygd en katedral til Dympnas ære i Geel. Den ble ødelagt av brann i 1489, men ble gjenoppbygd i 1532 og står fortsatt. Dympnas legeme oppbevares i et sølvrelikvar i kirken som bærer hennes navn, Sint-Dimpnakerk. Bare hodet av Gerebernus hviler der, resten av hans relikvier ble flyttet til Sonsbeck ved Xanten i Tyskland. Tre kirker i Belgia har altere viet til henne.

Dympnas minnedag er 15. mai, siden hennes og Gerebernus’ relikvier ble skrinlagt en 15. mai. En kilde sier at minnedagen nå er flyttet til 30. mai. Hennes navn står i Martyrologium Romanum. Hvert år på hennes festdag og tirsdag etter pinse besøker utallige pilegrimer hennes grav. I Geel finnes også et brorskap som bærer hennes navn. I kunsten avbildes Dympna vanligvis som eneboerske eller prinsesse med et sverd, ofte holder hun en djevel i en lenke. Noen ganger kneler hun foran sin skriftefar, eller hun kneler i messen mens hennes far dreper Gerebernus.

Dympna blir oftest beskrevet som irsk, og hennes minnedag blir feiret over hele Irland. Men å identifisere henne som den irske helgenen Damhnait, er ikke troverdig. I Geel finnes fragmenter av to gamle, enkle sarkofager som tradisjonen sier at Dympna og Gerebernus ble funnet i. Mursteinen med navnet Dympna på er også bevart.