Hopp til hovedinnhold
Minnedag:

Den hellige Donatus skal ha blitt født rundt 300 i Roma i Italia eller i Nikomedia (i dag Izmit i Tyrkia). Det er vanskelig å plassere ham kronologisk, for de ulike opplysningene er i strid med hverandre. En versjon sier at han som barn flyttet til Roma sammen med sine foreldre og fikk sin utdannelse der. Han skal ha fått sin utdannelse av presten Pimen og blitt kleriker. Hans medstudent og kollega i den religiøse formasjonen var Julian, som ble diakon i Kirken i Roma, mens Donatus var en enkel lektor. Den hellige Peter Damian (1007-1072) kommenterte i sine prekener: «Her i Herrens hage vil det vokse to skudd, Donatus og Julian, men en av dem vil bli et sedertre i paradis, mens den andre vil bli kull for de evige flammer». Julian ble da også den beryktede kristenforfølgeren keiser Julian den Frafalne (Apostaten) (361-63).

En annen versjon sier at Donatus mistet sine foreldre i kristenforfølgelsene. Donatus var ifølge den hellige pave Gregor den stores (590-604) beretning berømt for sine dyder og mirakler, og da hans foreldre led martyrdøden for sin tros skyld, flyktet Donatus sammen med munken Hilarian (Hilarinus) til Arezzo i Etruria. Der tok biskopen av Arezzo gutten til seg. Han ble viet til lektor, diakon og prest, og etter biskopens død i 346, førte hans åpenbare hellighet og lærdom til at han selv ble den fjerde biskop av Arezzo. Ifølge den eldste bispelisten i Arezzo fra begynnelsen av 1000-tallet var han den andre biskop av Arezzo (285?-304?) etter den hellige Satyrus (270?–285?).

Legenden forteller at hedenske bøller en gang slo nattverdskalken i stykker, men allerede før vinen rakk å renne ut, hadde Donatus på mirakuløst vis gjort kalken hel igjen, og bare en liten dråpe maktet djevelen å snappe til seg. Ved dette underet fortelles det at hele 79 hedninger lot seg døpe.

En annen og mer fantastisk historie forteller om en ildsprutende drage som kom opp av en forgiftet kilde og angrep Donatus, men han spyttet kort og greit det djevelske monsteret i hjel. Selv ble han torturert på et hjul med brennende ild og til slutt martyrdrept ved halshogging.

Man tror ikke lenger at Donatus ble drept og at det skyldes sammenblanding med en annen biskop av Arezzo. I Martyrologium Romanum sto han også sammen med Hilarian, som noen mener var en martyr fra Ostia og at det ikke var noen forbindelse mellom dem. I Martyrologium Hieronymianum nevnes Donatus den 7. august og kalles uttrykkelig «biskop og bekjenner». Donatus’ minnedag er 7. august. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble hans minnedag strøket i den romerske generalkalenderen og henvist til lokale og spesielle kalendere. Han står fortsatt i det nye Martyrologium Romanum (2001).

Hans attributter i kunsten er kalk, drage og sverd. Han æres høyt i Arezzo, og der finnes utallige avbildninger av ham. Berømt er fremstillingen av ham av Andrea della Robbia i Cappella del Camposanto i Arezzo. Han fremstilles i ornat med bok, kalk og/eller drage. Han kan også vises uten bispeklær, men med sverd som en henvisning til hans martyrium. Han er skytshelgen for Arezzo og bakere. Han er gravlagt i katedralen i Arezzo, mens noen relikvier befinner seg i Ostia. I 1125 ble Donatus’ levninger brakt til kirken Santa Maria e San Donato på øya Murano ved Venezia. I høyalteret der blir hans relikvier oppbevart sammen med knoklene av den dragen han drepte.

Han blir ofte blandet sammen med biskop Donatus av Besançon i Frankrike, som har minnedag samme dag. Han blandes også sammen med biskop Donatus av Evorea i Epirus.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VIII), Benedictines, Bunson, Kaas, Schauber/Schindler, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 19. april 1998