Den hellige Domnina av Syria og ledsagere (d. ~460)

Den hellige Domnina (Domna) levde i Syria på 400-tallet. Hun kom fra en rik, kristen familie og var en disippel av den hellige Maro av Beit-Marun (d. 433), som maronittene har sitt navn fra. Hun avla kyskhetsløfte og bygde et strådekt skur i sin mors hage nær Kyrros (Cyrrus, Cyrus, Kyrrhos; lat Cyrrhus; gr: Κύρρος; arab: Kūrus) nord for Antiokia i Syria, og der levde hun som en gudeviet (Deo devota) jomfru i bønn og tok seg av reisende munker og pilegrimer. Det eneste hun spiste, var linser oppbløtt i vann. Hver morgen og kveld gikk hun til kirken og ga den rikelig med gaver fra sin formue. Hun dekket hele tiden sitt ansikt slik at ingen noensinne så det, og hun snakket bare med svak og ydmyk stemme. Hun hadde også tårenes nådegave og gråt konstant.

Hennes biograf, kirkehistorikeren, teologen og biskopen Theodoret av Kyrros (393-458), forteller i sin «Ørkenfedrenes liv» at hennes stemme var «klangfull og uttrykksfull, og hennes ord var alltid ledsaget av tårer». Den hellige asketen Domnina døde fredelig rundt 460 (en gang mellom 450 og 460). Gjennom sitt hellige eksempel hadde hun beveget mange jomfruer til å slutte seg til henne. De blir alle æret sammen med hennes, selv om vi ikke kjenner deres navn. Hennes minnedag i de greske synaksariene var 1. mars.

Det finnes tre andre tidlige helgener ved navn Domnina, nemlig de hellige Domnina av Anazarbus (d. 303), Domnina av Terni (d. 69?) og Domnina av Antiokia (d. 310). I følge en legende hadde keiser Nero en datter ved navn Domnina som ble omvendt sammen med hundre av sine tjenere av den hellige Fotina før denne led martyrdøden.