Den salige Cyriacus Maria Sancha y Hervás (1833-1909)

Den salige Cyriacus Maria Sancha y Hervás (sp: Ciriaco María) ble født den 17. juni 1833 i Quintana del Pidio nær El Burgo de Osma i bispedømmet Osma (siden 1959 bispedømmet Osma-Soria) i regionen Castilla y León i Spania. Han kom fra en beskjeden og fattig familie og var sønn av Ambrosio Sancha og Baltasara Hervás. Han var så syk ved fødselen at foreldrene bestemte at han skulle motta nøddåp allerede samme dag. Hans mor døde da Cyriacus var ti år gammel.

I 1852 begynte Cyriacus på seminaret i Burgos, og han ble presteviet den 27. juni 1858 i biskopens kapell av biskop Vicente Horcos y San Martín av Osma. Deretter studerte han ved det pavelige universitetet i Salamanca, hvor han tok lisensiatgraden i teologi. Fra 1858 til 1862 var han lektor i filosofi i seminaret i Osma. Deretter dro han til erkebispedømmet Santiago de Cuba sammen med den nyutnevnte erkebiskopen Primo Calvo, og der tjente han fra 1862 til 1876 som kansellisekretær og professor i moralteologi ved bispedømmets seminar. Den 5. august 1869 grunnla han kongregasjonen Barmhjertige Søstre (Las Hermanas de la Caridad), nå instituttet «Barmhjertige Søstre av kardinal Sancha».

Erkebispesetet i Santiago de Cuba ble vakant da erkebiskop Primo Calvo døde i 1868, og den spanske republikanske regjeringen utnevnte i 1873, uten Den hellige Stols godkjennelse, p. Pedro Llorente Miguel til ny erkebiskop. Både kapitularvikaren, Msgr. José María Orberá Carrión, og hans sekretær, Msgr. Sancha, motsatte seg utnevnelsen og ble fengslet for sin motstand. Skismaet endte i 1874 og begge ble løslatt.

Den 28. januar 1876 ble Cyriacus utnevnt til hjelpebiskop av Toledo med sete i Madrid og titularbiskop av Areopolis av den salige pave Pius IX (1846-78). Han ble bispeviet den 12. mars 1876 i kollegiatskirken San Isidro i Madrid av kardinal Juan de la Cruz Ignacio Moreno y Maisanove (1817-84), erkebiskop av Toledo (1875-84) og kardinalprest av Santa Maria della Pace (1868). Medkonsekratorer var Pedro José Sánchez Carrascosa y Carrión C.O. (1823-96), biskop av Ávila (1875-82), og José Oliver y Hurtado (1827-88), biskop av Pamplona y Tudela (1875-86). I samme seremoni ble også den fremtidige kardinalen José María Orberá Carrión, biskop av Almería, bispeviet.

Biskop Sancha ble den 27. mars 1882 utnevnt til biskop av Ávila av pave Leo XIII (1878-1903). Han ble foreslått av dronning María Cristina som erkebiskop av Santiago de Compostela, men i stedet utnevnte Den hellige stol ham den 10. juni 1886 til biskop av Madrid (Madrid y Alcalá de Henares). Han ble den 4. mai 1888 utnevnt til «assistent ved pavetronen». Han ble den 11. juli 1892 utnevnt til erkebiskop av Valencia etter Antolín Monescillo y Viso, som var forfremmet til erkebiskop av Toledo og dermed spansk primas. Han tok bispedømmet i besittelse fra katedralens dekanus Jose Cirujeda den 14. november 1892, og den 20. november gjorde han sitt høytidelige inntog i byen.

I Valencia foretok han pastoralbesøk i hele bispedømmet og justerte sogneoppdelingen, og han etablerte sosiale institusjoner til å ta seg av den verste nøden. Han var hele tiden opptatt av prestenes formasjon og skrev pastorale brev og rundskriv til dem i henhold til aktuelle behov og gjenskapte de teologisk-moralske konferansene for presteskapet. For å heve nivået på de kirkelige studiene opprettet han fakultetene for teologi, filosofi og kirkerett på det pavelige universitetet i Valencia. Han feiret den første nasjonale katolske kongress i Valencia fra 19. til 26. november 1893.

I konsistoriet den 18. mai 1894 ble erkebiskop Sancha kreert til kardinalprest av pave Leo XIII, og han mottok den 2. desember 1895 den røde hatten og titularkirken San Pietro in Montorio. I 1893 og 1897 foretok han ad limina-besøk til Den hellige stol; første gang personlig og andre gang ved stedfortrederen Giacomo della Chiesa, den fremtidige pave Benedikt XV (1914-22). Han ble den 24. mars 1898 utnevnt til spansk primas som erkebiskop av Toledo etter Antolín Monescillo y Viso. Han fikk samtidig tittelen som titularpatriark av Vestindia, som gjorde ham til titularoverhode for alle spanske militære biskoper og kapellaner. Han deltok på konklavet i 1903 som valgte den hellige pave Pius X (1903-14).

Kardinal Sancha døde den 26. februar 1909 i Toledo og ble gravlagt i byens katedral. Han ble etterfulgt som erkebiskop av Gregorio Maria Aguirre y Garcia. På hans gravmæle i bronse, som hver dag får nye friske blomster, står hans epitaf: Con celo de ardiente caridad se hizo todo para todos. Vivió pobre y pobrísimamente murió.

Den 28. april 2006 ble hans «heroiske dyder» anerkjent og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). I mars 2008 begynte feiringen i Spania og Amerika av hundreårsdagen for hans død. Den 17. januar 2009 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn.

Cyriacus Maria Sancha y Hervás ble saligkåret søndag den 18. oktober 2009 i katedralen i Toledo. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hans minnedag er dødsdagen 26. februar.