Den hellige Cronan (Crónán; lat: Cronanus; Crónán moccu Éile, Mo Chua) ble født en gang på 500-tallet i provinsen Munster i det sørlige Irland. Han kalles «munk og munkemaker». I likhet med så mange irske helgener fra denne perioden har hans berømmelse blitt bevart gjennom århundrene gjennom muntlig tradisjon, mer knyttet til et steds tradisjoner enn til en biografi, og de tidligste skriftlige kildene bygger på disse tradisjonene noen århundrer etter hans død.
Disse hevder at hans far var Odran (Odhrán) fra Eile i provinsen Munster, mens hans mor ifølge en tradisjon var Coemri (Caoimhre, Mochaomchra) fra Corca Bhaiscinn i det sørvestre grevskapet Clare i provinsen Connacht i det vestlige Irland. Andre kilder gir denne rollen til Inghean Bhaoith fra Killinaboy. Cronan ble sagt å tilhøre Cianachta, som blant andre Uí Chearbhall (O’Carrolls i Éile), sekulære herskere i området rundt Roscrea, tilhørte. Han ble født i distriktet Eile O’Carroll i grevskapet Offaly i provinsen Leinster i det sentrale Irland og vokste opp i Clare. Hans mors søsters sønner (altså hans fettere) var de to lokale helgenene Mobi og Mochoinne. Mobi var en nær venn og trolig hans lærer i den monastiske tradisjon. Sammen skal de ha studert i forskjellige religiøse hus, blant dem Scattery Island og Clonmacnoise.
Cronan var berømt som grunnlegger av klostre, eller i det minste celler. Den første grunnla han på et sted kalt Tullyroe eller Red Hill, og den ble fulgt av rundt femti andre, som han etter hvert overga til lokale eneboere etter hvert som han bygde dem. Et av dem var i Seanruis, hvor det fortsatt står ruiner nær Lough Cree, som senere har tørket opp. Det fortelles en historie om at han mistet en dyrebar kopi av evangeliene i denne sjøen, og til tross for at boken var i vannet i førti dager og netter før den ble berget, kunne han til sin glede finne at ikke en eneste bokstav var ødelagt. I dette klosteret fikk han besøk av den hellige Molua og ga ham sakramentet før han døde. Til gjengjeld fikk han ansvaret for dennes kloster Clonfertmulloe (Clonfert-Molua).
Cronan etablerte åpenbart større kommuniteter i Lusmagh nær Banagher i grevskapet Galway i Connacht og i Monahincha ved Lough Cree (Loch Cre) eller Sean Ros nær Roscrea i baroniet Ikerrin i grevskapet Tipperary i provinsen Munster. Migne kaller ham abbed av Clonmacnoise (Cluain-Mic-Nois), Han var spesielt kjent for sin sjenerøsitet og sin gjestfrihet, og disse egenskapene fikk ham til å flytte sitt kloster fra de skogkledde myrene hvor det lå. Noen reisende kom for å besøke ham, men stedet hvor han bodde, var så avsides at de ikke kunne finne det, så de måtte tilbringe natten i friluft midt i myrene som omga sjøen.
Cronan ble så ulykkelig over dette at han rundt 610 bygde et nytt kloster i Ros Cre [Cré] («skogen Cre») ved den daværende hovedveien mellom Dublin og Limerick, hvor folk på reise eller nødlidende lettere kunne finne hvile, og dette var begynnelsen på byen Roscrea mellom Port Laoise og Nenagh. Det ble det største klosteret i kongeriket Éle. I sitt kloster etablerte Cronan en berømt skole. I Roscrea finnes det fortsatt restene av et rundtårn, en romansk døråpning og et såkalt High Cross. Selv om Cronan flyttet klosteret til Roscrea, beholdt han Monahincha som et sted han trakk seg tilbake til når han hadde behov for ensomhet.
I likhet med biografiene til så mange andre irske helgener inneholder aktene om Cronans liv en overflod av mirakler. Det mest forbausende er kanskje legenden om transkriberingen av de fire evangeliene av en av hans munker ved navn Dimma. Det synes som om Dimma bare kunne ta på seg en dags arbeid, fra soloppgang til solnedgang. Men Cronan ga ham ordre om å skrive, og Dimma satte i gang og arbeidet uten stans inntil han hadde gjort ferdig de fire evangeliene. Solen fortsatte å skinne i førti dager og førti netter, mens skriveren selv ikke var klar over at han arbeidet i mer enn en dag. Uansett hva man måtte mene om denne legenden, er det sikkert at det eksisterer et praktfullt Evangelistarium som var kjent som The Book of Dimma. Det ble i mange århundrer oppbevart i St Cronan’s Abbey i Roscrea og er nå i biblioteket i Trinity College i Dublin tilhørte dette klosteret. Skriveren, Dimma MacNathi, undertegner med sitt navn ved slutten av hvert evangelium, og han er blitt identifisert med den Dimma som senere ble biskop av Connor, som nevnes sammen med Cronan i pave Johannes IVs (640-43) brev i 640 om pelagianismen i Irland, men denne identifikasjonen er ikke bekreftet. Etuiet som inneholder The Book of Dimma, ble på 1100-tallet rikt forgyllet etter ordre fra O’Carroll, Lord av Ely.
Cronan levde til høy alder og ble blind mot slutten av livet. Det fortelles om ham i likhet med den hellige Brigida av Irland at han utførte et irsk Kana-mirakel ved at han sørget for at gjestene fikk øl, men i hans tilfelle var det i slike mengder at «alle ble fulle». Dette bidro trolig til hans ry for gjestfrihet. Han ble høyt æret av sine samtidige, og kong Fingen aktet ham høyt. Han besøkte Cashel like før sin død. Noen mener at Cronan var biskop, men etter bollandistenes mening var han prest.
På grunn av de mange hellige ved navn Cronan på denne tiden, er det motstridende opplysninger om når Cronan av Roscrea døde. Trolig skjedde det rundt 626 (den 28. april ca 620?) – tidligere ble det vanligvis sagt 665. Kilden Catholic Encyclopedia siterer Les Petits Bollandistes og sier at han døde den 28. april 640. Hans minnedag er 28. april i Félire Óengusso, men det nye Martyrologium Romanum (2001), hvor han nevnes for første gang, har flyttet dagen til 9. februar. Bispedømmet Roscrea ble senere innlemmet i bispedømmet Killaloe.
Det virker som det var svært vanlig at helgener ved navn Cronan også bar den irske diminutiven Mochua. Rev John O’Hanlon siterer i en fotnote i biografien om Cronan av Clashmore i Lives of the Irish Saints (Dublin, 1875) den irske hagiografen og historikeren John Colgan (d. 1657), som skrev Trias Thaumaturga og Acta Sanctorum Hiberniae. Han sier at i de irske menologiene er det åtte ved navn Cronan og atten ved navn Mochua med egne fester, og i nesten alle tilfellene kalles den samme helgenen noen steder Cronan og andre steder Mochua. Den hellige Oengus av Clonenagh («the Culdee») (d. ca 824) sier at over femti helgener i martyrologiene bærer navnet Mochua og at mange av dem også kalles Cronan. En av dem er Cronan av Roscrea. I martyrologiene fra Tallaght, Marianus Gorman og Donegal, under 28. april, kalles Cronan av Roscrea for Mochua.
Cronans kirke ble så viktig at den var bispedømme en kort periode, fra rundt 1150 til 1170, og det var trolig dette som førte til at Cronan ble gjenstand for en biografi, som nå er bevart bare i en versjon på latin. Det finnes to bevarte utgaver av biografien, den eldste og mest komplette i Codex Kilkenniensis. Biografien bringer Cronan i kontakt med Clonmacnoise og Mo Chóemóc. En av dens betydeligste hendelser er Cronans befrielse av Éle fra de aggressive Osraige. Biografien viser stor interesse for to steder, Roscrea selv og Monaincha i sognet Corbally. Grunnleggelsen av Seanros nær Monaincha beskrives i detalj. Til tross for Roscreas relative betydning opptrer Cronan ikke prominent i andre helgeners hagiografi.
En rekke andre helgener ved navn Cronan finnes i irske kalendere. De to viktigste ved siden av Cronan av Roscrea er de hellige Cronan av Clashmore (d. 631) og abbed Cronan av Moville (d. 659). Vi har også de hellige Cronan Mochua av Balla (d. 637), Cronan av Clondalkin (5/600-t), Cronan av Díseart Átha Mac Lughna, Cronan av Tomgrancey (500-t), Cronan Beg av Nendrum (600-t), Cronan garveren (d. 617) og Cronan Mochua av Sliabh Eibhlinne. En annen helgen som ofte kalles Cronan, er den hellige Cuaran den Vise (Cuaranus Sapiens) (d. ca 700).
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (II og IV), Benedictines, Bunson, Ó Riain, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, celt-saints, ODNB, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 28. desember 2012