Den skriftlige passio (lidelseshistorie), som hevder å gjengi diskusjonen som oppsto mellom Crispina og Anulinus, bygger uten tvil på et autentisk dokument, selv om det ikke er snakk om et stenografisk referat, og hennes svar er nok skjerpet og gjort mer veltalende. Men den gir oss et svært klart inntrykk av en modig og artikulert kvinne som vitnet om sin tro.
Anulinus: Har du forstått betydningen av dekretet?
Crispina: Jeg vet ikke hva det dekretet er.
Anulinus: Det sier at du skal ofre til alle våre guder for keisernes velferd, i henhold til loven som er gitt av våre herrer Diokletian og Maximilian, de fromme Augustii, og Konstantius, den mest lysende Caesar.
Crispina: Jeg vil aldri ofre til noen annen enn den ene Gud, og til vår Herre Jesus Kristus, hans Sønn, som ble født og døde for oss.
Anulinus: Gi opp denne overtroen og bøy ditt hode for våre hellige guder.
Crispina: Jeg tilber min Gud hver dag, og jeg kjenner ingen andre.
Anulinus: Du er gjenstridig og respektløs og du vil bringe lovens strenghet over deg.
Crispina: Om nødvendig vil jeg lide for den tro jeg har.
Anulinus: Er du en så forfengelig skapning at du ikke vil legge bort dine tåpeligheter og dyrke de hellige guder?
Crispina: Jeg tilber min Gud hver dag, og jeg kjenner ingen andre.
Anulinus: Jeg legger det hellige ediktet foran deg så du kan følge det.
Crispina: Jeg følger et edikt, men det er det fra min Herre Jesus Kristus.
Anulinus: Du kommer til å miste hodet hvis du ikke lystrer keiserens ordrer. Hele Afrika har underkastet seg dem og du kommer til å tvinges til å gjøre det samme.
Crispina: Jeg vil ofre til Herren som skapte himmelen og jorden, havene og alle ting som er i dem. Men jeg skal aldri tvinges til å ofre til onde ånder.
Anulinus: Så du vil ikke akseptere de gudene som du må ære hvis du skal redde livet?
Crispina: Det er ikke noen sann religion som tvinger de uvillige.
Anulinus: Men vil du ikke føye deg, og med bøyd hode ofre litt røkelse i de hellige templer?
Crispina: Jeg har aldri gjort noe slikt siden jeg ble født, og jeg vil ikke gjøre det så lenge jeg lever.
Anulinus: Men gjør det, bare for å slippe unna lovens straff.
Crispina: Jeg frykter ikke det du truer med, men jeg frykter den Gud som er i himmelen. Hvis jeg trosser ham, begår jeg helligbrøde, og han vil forkaste meg, og jeg vil ikke bli funnet den dagen han kommer.
Anulinus: Du kan ikke begå helligbrøde hvis du følger loven.
Crispina: Vil du at jeg skal begå helligbrøde foran Gud slik at jeg ikke skal gjøre det foran keiserne? Nei, virkelig! Gud er stor og allmektig. Han skapte havet og de grønne plantene og det tørre land. Hvordan kan jeg sette mennesker, et verk av hans hender, foran ham selv?
Anulinus: Bekjenn den romerske religion til våre herrer, de uovervinnelige keiserne, slik vi selv bekjenner den.
Crispina: Jeg kjenner bare en Gud. Disse gudene dine er steiner, skåret ut av menneskehender.
Anulinus: Du uttrykker blasfemi. Det er ikke en måte å ivareta din egen sikkerhet.
Deretter ga Anulinus ordre om at hennes hår skulle klippes av og hennes hode barberes, og deretter ble hun hånet av folket. Men da hun sto like fast, spurte han henne:
Anulinus: Ønsker du å leve? Eller vil du dø som dine medkristne Maxima, Donatilla og Secunda?
Crispina: Hvis jeg ønsket å dø og overlate min sjel til fortapelse og evig ild, ville jeg behandle dine demoner på den måten du ønsker.
Anulinus: Jeg kommer til å få deg halshogd hvis du fortsetter å spotte våre ærverdige guder.
Crispina: Takk Gud for det. Jeg kommer garantert til å miste hodet hvis jeg begynte å tilbe dem.
Anulinus: Da holder du altså fast ved dine tåpeligheter?
Crispina: Min Gud, som var og som er, ønsket at jeg skulle bli født. Han brakte meg til frelse gjennom dåpens vann. Og han er med meg for å redde min sjel fra å begå den helligbrøde som du krever.
Anulinus: Kan vi holde ut denne ugudelige Crispina stort lenger?
Deretter ga prokonsulen ordre om at referatet fra avhøret skulle leses opp høyt. Hennes hode ble barbert på dommerens ordre, og hun ble fremstilt for offentlig spott, men hun sto fast i troen og ble ikke en gang beveget av sine barns tårer. Da dømte prokonsulen Crispina til å halshogges med sverd. Hun svarte: «Jeg priser Gud som har vist meg den nåde å fri meg fra dine hender. Gud være lovet!» Deretter ble hun halshogd, ifølge tradisjonen den 5. desember 304 i Tebessa, trolig sammen med en gruppe andre martyrer. Hun ble gravlagt på den hedenske gravlunden i Tebessa, og der ble hennes grav snart æret.
Crispinas minnedag er dødsdagen 5. desember. Hennes navn står under denne datoen i Martyrologium Hieronymianum, i kalendariet fra Kartago, i de historiske martyrologiene og i Martyrologium Romanum, samt i det kalendariet som ble funnet i et latinsk psalter i Sinai og sannsynligvis stammer fra en afrikansk kirke på 700/800-tallet. En av de eldste fremstillingene av henne finnes i avbildningen av en prosesjon av kvinnelige martyrer i Sant’Apollinare Nuovo i Ravenna fra slutten av 500-tallet.
Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Butler (XII), Benedictines, Bunson, Kaas, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 14. juli 2012