De hellige Claudius (sp: Claudio), Lupercus (Lupercius; sp: Lupercio) og Victorius (Victoricus; sp: Victorio) ble født en gang på 200-tallet i Spania. De skal ha vært tre brødre, sønner av den hellige centurionen Marcellus av Tanger (d. 298), og de var selv soldater i den romerske hæren. De led martyrdøden ved halshogging rundt år 304 i León i Spania under keiser Diokletian (284-305) på ordre av prefekt Diogenianus.
Disse tre helliges passio (lidelseshistorie) finnes i to versjoner, den eldste versjonen fra 1000-tallet, som senere er gått tapt, presenterer dem som soldater i Den syvende legion som led martyrdøden i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305; d. 311), som var spesielt harde i Spania. En nyere versjon gjør dem til sønner av Marcellus. Den nyeste versjonen er ikke troverdig, men utledet fra Marcellus’ hagiografi. Marcellus var soldat i Tanger i Mauretania og hadde ingen forbindelse med Den syvende legion eller byen León. Men kjernen i den eldste passio er plausibel, og det er ikke umulig at Claudius, Lupercus og Victorius var soldater av spansk opprinnelse som ble drept i León, slik tradisjonen hevder. Men vi vet at alt som har å gjøre med de tidligste martyrene kommer fra muntlige tradisjoner, i mange tilfeller skjematisk og generisk.
Selv om de tre martyrenes forhold til Marcellus trolig er apokryft, ble det akseptert i senere breviarer og hagiografier samt i Martyrologium Romanum, hvor alle fire helgener ble satt inn under 30. oktober. Deres relikvier ble flyttet flere ganger i senere århundrer. Kong Ferdinand I av Castilla og León (1029-65) brakte noen av deres relikvier til kirken San Isidoro i León. I 1173 ble relikviene overført til en ny kirke viet til de tre martyrene. Denne kirken ble ødelagt i 1834 og relikviene ble flyttet til kirken San Marcelo, som er viet til deres angivelige far Marcellus. På den tiden var man altså overbevist om deres slektskap.
Claudius er titularhelgen for klosteret San Claudio i Galicia, et av de eldste benediktinerklostrene i Spania, og deretter ble flere benediktinerklostre viet til dem i ulike deler av Spania. Mange kirker i Spania ble også viet til dem, og byen San Claudio nær Oviedo har sitt navn fra denne gruppen martyrer. Deres minnedag, som siden 1000-tallet har vært feiret den 30. oktober (i noen tilfeller 31. oktober) i hele Spania og Portugal, feires i dag bare i bispedømmet León. Deres navn står fortsatt i den nyste utgaven av Martyrologium Romanum (2004), og på samme dag står også Marcellus, men de har separate oppføringer og det nevnes ikke noe om et eventuelt slektskap.
Ifølge tradisjonen hadde Marcellus av Tanger tolv sønner, som alle led martyrdøden: Claudius, Lupercus og Victorius av León, de hellige Facundus og Primitivus av Sahagún (d. ca 304), de hellige Emeterius og Celidonius av Calahorra (d. 304), de hellige Servandus og Germanus av Cádiz (d. ca 300) og de hellige Faustus, Januarius og Marcialis av Córdoba (d. ca 304). Alt tyder på at vi her har å gjøre med en legendedannelse. Sannsynligvis er det et antall kjente martyrer fra samme tid som er lagt til Marcellus. På denne måten ble Marcellus mer lik Jesus, som også hadde tolv åndelige «sønner» rundt seg. Samtidig ble mange spredte martyrhistorier forbundet med hverandre.
Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, eltestigofiel.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 16. februar 2012