Den salige Hanna Helena Chrzanowska ble født den 7. oktober 1902 i Warszawa i Polen (da Kongresspolen i det russiske tsarimperiet). Hun var datter av Ignacy Chrzanowski (1866-1940), en kjent professor i polsk litteratur ved Det jagellonske universitet, og hans hustru Wandy Szlenkier. Hennes bror var Bogdan Chrzanowski. Hennes besteforeldre på morssiden var kjente industrieiere i Warszawa, mens besteforeldrene på farens side var grunneiere i Podlasie. Begge familiene opprettholdt en lang tradisjon med veldedighet og var godt kjent i Polen for dette.
Besteforeldrene på morssiden var protestanter som nedstammet fra den tyske hanseatfamilien Jauch, mens besteforeldrene på farssiden var katolikker. Det var en av grunnene til at Hannas familie ikke var særlig religiøst involvert. Sin grunnutdannelse mottok hun i familiens hjem før hun gikk på videregående skole hos ursulinnene i Kraków. Deretter studerte hun polsk litteratur ved Det jagellonske universitet, men hun i 1920 avbrøt studiene for å studere sykepleie i Warszawa. Under den bolsjevistiske revolusjonen og den påfølgende polsk-sovjetiske krigen (1919-21) pleide hun sårede soldater. Etter eksamen fra sykepleierskolen i Warszawa i 1924 fikk hun et ettårig Rockefeller-stipend for videre studier ved en sykepleieskole i Frankrike.
Senere dro hun for å arbeide sammen med medlemmer av det amerikanske Røde Kors som sykepleier på en tid da yrket ikke var så høyt respektert. Hun reiste også til Belgia for å studere sykepleien der som en del av sin utdannelse. I sin tid som sykepleier ble hun en ildsjel på dette feltet i sin region og ble et velkjent ansikt lokalt på grunn av sin edruelighet og sitt gode arbeid. Fra 1926 til 1929 arbeidet hun som instruktør ved Universitetsskolen for sykepleiere og tannpleiere i Kraków. Fra 1929 til 1939 redigerte hun månedsmagasinet «Polsk sykepleie» og publiserte mye innen faget sykepleie.
I denne perioden vokste hun nærmere Gud. Dette gjenspeiles i publikasjoner fra perioden og hennes deltakelse i arbeidet med å organisere den polske katolske sykepleierforeningen i 1937. Hun sluttet seg til benediktineroblatene (Oblati Ordinis Sancti Benedicti – OblOSB) etter å ha blitt tiltrukket av den hellige Benedikt av Nursia og lengtet etter å følge hans eksempel og Evangeliets budskap i et forsøk på å komme nærmere til Gud. [Noen kilder sier at hun ble ursulinneoblat]. Hun ønsket også å smelte sammen sin tro med sitt arbeid som sykepleier i barmhjertig og nestekjærlig arbeid.
Under Andre verdenskrig (1939-45) og den tyske okkupasjonen av Polen var nazistene fast bestemt på å utrydde den polske kulturelle og militære eliten. I 1940 mistet Hanna sin far i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen under Sonderaktion Krakau mot professorer og akademikere ved Det jagellonske universitetet og andre universiteter i Kraków. Under den sovjetiske Katyn-massakren på Stalins ordre i april og mai 1940 mistet hun sin bror, løytnant Bogdan Chrzanowski.
Etter krigsutbruddet i 1939 flyttet hun til Kraków og tilbrakte hele okkupasjonstiden der. Hun arbeidet i den kommunale komiteen for veldedighet og senere ved Institutt for omsorg for flyktninger og fordrevne. Hun tok seg spesielt av barna ved å organisere fosterfamilier for dem. Hun fikk et stipend til USA fra 1946 til 1947.
Etter krigen og åpningen av Universitetsskolen for sykepleie og barsel i Kraków arbeidet hun som leder for et sykehjem, hvor hun utførte administrative plikter og pleide beboerne mens hun arbeidet med sykepleierelever. Sammen med elevene besøkte hun sengeliggende pasienter i deres hjem, tilbød dem råd og hjelp og lærte elevene å sørge for mat til syke hjemme. I en kort periode var hun også direktør for skolen for psykiatriske sykepleiere i Kobierzyn. Etter at de kommunistiske myndighetene overraskende stengte denne skolen, ble hun tvunget til å førtidspensjonere seg.
Men hun hadde fortsatt sin fulle styrke, og vel vitende om situasjonen for pasienter som var igjen i sine hjem, begynte hun å organisere omsorg for kronisk syke og forlatte i områder av sognet Kraków med full godkjennelse av Kirkens autoriteter. Hun fikk hjelp til dette arbeidet ved å rekruttere dem som var villige til å arbeide blant sykepleiere, venner, studenter og ordenssøstre. Som den første i Polen organisert hun et fristed for pasienter i Trzebinia, I 1971 godkjente erkebiskopen av Kraków, kardinal Karol Wojtyła, de forskriftene som var utviklet av Hanna Chrzanowska om pleie av syke i sognene, og deretter tildelte den salige pave Paul VI (1963-78) henne ordenen Pro Ecclesia et Pontifice. Kardinal Wojtyła ble som kjent den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Hun mottok også ridderkors av ordenen Polonia Restituta eller «Den polske gjenfødelsesordenen», som ble innstiftet i 1921 av Polens nasjonalforsamling for å belønne fortjenester for Polen og det polske folk. Ordenen tildeles spesielt for fremragende innsats innen offentlig tjeneste, vitenskap, kultur og næringsliv.
I 1966 ble Hanna rammet av kreft og gjennomgikk kirurgi. Men til tross for flere operasjoner spredte sykdommen seg og førte til at hun til slutt døde den 29. april 1973 i Kraków, sytti år gammel. Ved hennes begravelse på kirkegården Rakowicki i Kraków møtte store folkemengder opp for et siste farvel, inkludert mange pasienter i rullestol. Begravelsesfølget ble ledet av kardinal Karol Wojtyła, som kom ens ærend til Kraków fra et møte i den polske bispekonferansen. Begravelsen ble en stor folkelig manifestasjon av takknemlige mennesker som ønsket å følge sin «skytstante» til kirkegården.
De som kjente Hanna Chrzanowska nærmest, var overbeviste om at hun allerede nøt himmelens herlighet. Derfor ble det gjentatte ganger gjort forsøk på å åpne en helligkåringsprosess, noe som viser Hannas ukrenkelighet, hennes heroiske egenskaper og de gunstbevisninger som var mottatt gjennom hennes forbønn. Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet utstedte den 28. april dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causæ ex parte Sanctæ Sedis), og da fikk hun tittelen «Guds tjenerinne» (Serva Dei).
Informativprosessen på bispedømmenivå ble åpnet den 3. november 1998 og avsluttet i 2003. Dekretet som anerkjente gyldigheten av informativprosessen, ble utstedt av kongregasjonen den 11. januar 2008. Sakens Positio ble sendt til kongregasjonen i Vatikanet i 2011. Den 30. september 2015 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Frans, og hun fikk da tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Dermed var det bare nødvendig med et mirakel før saligkåringen kunne skje.
Mirakelet skjedde i Kraków i 2001. Da ble en 66 år gammel kvinne rammet av en hjerneblødning fulgt av et mildt hjerteinfarkt (myokardieinfarkt). Resultatet var lammelse i begge bena og en hånd. Hennes tilstand var så katastrofal at kirurgi var umulig, derfor ble hun flyttet til en avdeling for døende. Der var det ingen kontakt med pasienten, og personalet opprettholdt bare hennes vegetative aktiviteter som åndedrett og hjerteslag. Det var ingen sjanse for at hun skulle overleve.
Den døende kvinnen hadde en venninne som var sykepleier. Samme dag som venninnen fikk hjerneblødning og infarkt, deltok sykepleieren i en månedlig messe for saligkåring av Hanna Chrzanowska. Medlemmene av den katolske foreningen for sykepleiere og jordmødre, som denne sykepleieren tilhørte, pleide å gå i denne messen. Hun tok initiativet til en novene med påkalling av Hanna Chrzanowska til fordel for den syke kvinnen.
Mens kvinnen lå i koma, viste Hanna Chrzanowska seg for henne, og hun smilte og sa: «Alt vil gå godt». Snart våknet pasienten opp fra komaen, og de forbløffede legene var vitne til at ikke bare snakket hun normalt, men hun beveget også lemmene som hadde vært lammet. Behandlingen varte en stund, men pasienten kom seg.
Opplysningene om miraklet kommer fra p. Andrzej Scąbra, som arbeider med helligkåringssaker i erkebispedømmet Kraków. Han kunne også avkrefte den historien som florerte på internett, om at den personen som var gjenstand for det nødvendige mirakelet for saligkåringen av Hanna Chrzanowska, var en ikke-troende mann som etter en mirakuløs helbredelse fra en cerebral aneurisme konverterte til katolisismen.
Den 21. mai 2017 ble gyldigheten av bispedømmets gransking av dette angivelige mirakelet stadfestet av Vatikanet. Den 7. juli 2017 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente at den nevnte helbredelsen var et mirakel på Hannas forbønn. Dette åpnet for en snarlig saligkåring.
Hun ble saligkåret den 28. april 2018 i Sanktuarium Bożego Miłosierdzia i Kraków i Polen Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Hennes minnedag er dødsdagen 29. april.
Kilder: CatholicSaints.Info, santiebeati.it, en.wikipedia.org, pl.wikipedia.org, nominis.cef.fr, newsaints.faithweb.com, hannachrzanowska.pl, inib.uj.edu.pl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 28. april 2018