Gjennom sitt eksempel omvendte Charitina mange til kristendommen. Dette var mens forfølgelsene raste under keiser Diokletian (284-305), og keiserens guvernør Dometius fikk høre om henne. Han sendte soldater for å hente henne hos sin fosterfar og bringe henne for retten. Dette skjedde i år 302.
Dommeren spurte henne: «Er det sant, lille jente, at du er en kristen og at du narrer andre ved å bringe dem til denne skammelige tro?» Charitina svarte modig: «Det er sant at jeg er en kristen, men en løgn at jeg narrer andre. Jeg fører dem som tar feil til sannhetens vei og bringer dem til min Kristus». Dommeren ga da ordre om at hennes hår skulle skjæres av og glødende kull legges på hennes hode. Dette var for å bringe skam over henne. Hun ble bundet til et hjul som begynte å bevege seg, men en Guds engel stanset det og Charitina forble uskadd. Hun ble til slutt kastet i sjøen, men Gud berget henne da også.
Da bestemte dommeren at hun skulle miste det hun øyensynlig satte høyest, nemlig sin jomfruelighet. Noen versjoner sier at hun ble dømt til å settes i et bordell, mens andre sier at den ondsinnete dommeren sendte noen umoralske unggutter for å voldta henne. Charitina fryktet denne vanæren og ba til Gud om at han måtte motta hennes sjel før disse mennene kunne skitne til hennes jomfruelige legeme. Mens hun knelte i bønn, dro hennes sjel ut av kroppen og til Kristi evige rike. Dette skal ha skjedd i år 304.
Martyrologium Romanum sier at hennes martyrium skjedde i Corycus (gr: Korykos, Κωρυκος) i Kilikia Trachaea i Anatolia, nå byen Kizkalesi (tidligere Ghorgos) i Tyrkia. Hennes minnedag i Martyrologium Romanum er 5. oktober.
Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, Infocatho, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, ocafs.oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. januar 2012