Den hellige Catellus (it: Catello; fr: Catel) ble født en gang på 700-tallet i Italia. Han kom fra en from familie og fikk opplæring i den kristne tro fra han var ung. Han ble presteviet og senere valgt til biskop av Stabia (i dag Castellammare di Stabia) sør for Napoli. På denne tiden herjet langobardene Campania og ødela kirker og klostre. Catellus var en nær venn av den hellige abbeden Antoninus av Sorrento OSB (d. 830), som tok tilflukt sammen med ham. Sammen trakk de seg tilbake til Monte Aureo, hvor de bygde et oratorium til ære for den hellige Mikael, mens de søkte etter et mer eremittisk liv.
Catellus ble klaget inn for paven på den tiden for å ha forlatt sine troende og dratt til Roma, og han satt en tid i fengsel, inntil den nye paven slapp ham fri og ga ham materialer til å gjenoppbygge oratoriet, som var bygd i tre. Catellus døde en gang på 800-tallet.
Catellus’ biografi ble skrevet av en anonym forfatter fra Sorrento på slutten av 800-tallet. Den første til å spre Antonius’ biografi, hvor også Catellus nevnes, var teatinerpateren Antonio Caracciolo, som i 1626 oversatte manuskripter som var bevart i enkelte klostre i Napoli og Vico Equense, som igjen var kopier av et manuskript fra klosteret St. Renato i Sorrento.
Catellus æres som den fremste skytshelgenen for byen og bispedømmet Castellammare, men er også svært populær i Sorrento. Hans kult skal ha blitt godkjent av Rituskongregasjonen den 13. september 1729, men dette nevnes ikke i Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum, som er en fortegnelse over alle salig- og helligkåringer fra 1588 til 1999. Hans minnedag er 19. januar.
Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 9. desember 2011