Den hellige Kassian (Cassian; it: Cassiano; lat: Cassianus) ble født rundt 240 i Roma. Han døde som martyr i Imola (Forum Cornelii) i provinsen Bologna mellom Bologna og Ravenna i regionen Emilia Romagna i Nord-Italia, sannsynligvis rundt år 304 i forfølgelsene fra februar 303 til mars 305 under keiser Diokletian (284-305), og der befinner hans grav seg. Det er ingen tvil om at det var en tidlig martyr ved navn Kassian i Imola, men hans tradisjonelle biografi virker tvilsom.
Martyrologium Romanum forteller at Kassian var en kristen lærer i Imola som lærte guttene grammatikk og litteratur. Han underviste dem i de hedenske klassikerne, men han passet også på å få med den kristne lære, noe de hedenske foreldrene reagerte på. Han ga også noen gutter leksjoner i ars notoria, den moderne stenografi. Under en voldsom kristenforfølgelse ble han arrestert og forhørt av provinsguvernøren. Han nektet å ofre til gudene, og da pønsket guvernøren ut en passende straff. Kassian ble kledd naken og bundet ved en marmorsøyle foran to hundre hedenske gutter «som mislikte ham fordi han hadde vært læreren deres».
De eldste rapportene om Kassian er fra tidlig på 400-tallet av den betydeligste tidlige vestlige kristne dikteren Prudentius (348-ca 405). På sin reise til Roma stanset Prudentius i Forum Cornelii (Imola) og æret levningene av martyren, som var bevart i en sarkofag som på toppen hadde avbildninger av noen episoder fra hans martyrium. Legenden over er en prosaversjon av et dikt av Prudentius. I hans verk Peri stephanon («Om seierskransen») skildrer Prudentius lidelsen og kulten til ulike tidlige kristne martyrer, blant dem Kassian.
Ifølge en biografi (Vita), som trolig ble skrevet av en kannik i Brixen rundt 1240, var Kassian den første biskopen av Sabiona, det senere Säben (it: Sabiona) ved Chiusa/Klausen i Südtirol, det tyskspråklige området i Nord-Italia. Det var det daværende setet for bispedømmet Brixen (Brixinum). Etter å ha blitt fordrevet derfra skal han ha forkynt evangeliet i Bayern. Ennå i dag finnes i klosteret Säben det såkalte Kassinsturm, hvor han var fanget. Ettersom begge de to andre skytshelgenene for bispedømmet, de hellige Ingenuin og Albuin, var biskoper, har man åpenbart ment at også Kassian må ha vært biskop, og da han var den eldste av de tre, ble bispedømmets grunnleggelse tilskrevet ham. Han skal ha blitt bispeviet av biskopen av Aquileia.
På 1000-tallet skrev en anonym tyroler Vita et gesta Cassiani, Ingenuini et Albuini episcoporum, hvor Kassian ble beskrevet som Sabionas apostel, fanget av hedninger og sendt i eksil til Imola, hvor han ble nødt til å praktisere som lærer på en skole og der led martyrdøden som fortalt av Prudentius. Brixen er nå Bressanone/Brixen i provinsen Bolzano/Bozen i regionen Trentino-Alto Adige/Südtirol mens bispedømmet er Bolzano-Bressanone/Bozen-Brixen (lat: Bauzanensis-Brixinensis).
De viktigste relikviene av helgenen er armen og den søylen som han led martyrdøden ved. I 1085 ble det ved en tilfeldighet funnet en søyle på et jordstykke. På den ble det funnet spor av helgenens blod. Dette var noen få meter fra det praetoriet hvor Kassian ble drept og på jord som tilhørte sognekirken Croce coperta («Det dekkede korset»), som fortsatt eksisterer. Der ble relikvien bevart i århundrer. I 1684 ble fire fragmenter av kolonnen sendt til Bressanone. Den siste undersøkelsen av relikvier av helgenen ble gjennomført den 13. mai 2003.
Den hellige motpave Hippolyt har vært feiret den 13. august siden på 200-tallet. Den hellige pave Pontian ble først feiret sammen med ham. På 400-tallet ble Kassians fest slått sammen med den hellige motpave Hippolyts den 13. august. På 700-tallet ble Pontians fest lagt til 19. november, men i dag feires Hippolyt og Pontian igjen sammen den 13. august. Kassian feires fortsatt samme dag, men ved kalenderrevisjonen i 1969 ble hans fest strøket i Kirkens universalkalender og henvist til lokale eller spesielle kalendere. I bispedømmet Bozen-Brixen feires hans fest som høytid på lørdag tyve dager etter påske. I bispedømmet feires også hans translasjonsfest den 3. desember.
I Østkirken er det en kjent legende om Kassians møte etter døden med den hellige Nikolas av Myra (ca 280-ca 345). Da Nikolas var avgått ved døden, steg hans sjel opp til himmelen ikledd en slik skinnende hvit kappe som man ser helgener avbildet med i de østlige kirkene. På veien oppover sluttet en sjel seg til ham, og det var en martyr skal man dømme etter den dype røde fargen på den kappen han var ikledd. Selvfølgelig begynte de å snakke sammen: «Jeg er Nikolas av Myra, jeg var en biskop og har gjort mye for barn og fattige». «Ganske bra», sa den andre, «jeg er Kassian av Imola – som er en liten by i nærheten av Napoli [dette stemmer ikke]. Jeg var skolemester. Men mine studenter drepte meg da det kom ut at jeg var en kristen». Nå var Nikolas’ nysgjerrighet vekket – han som elsket barn... «Men hvordan gikk det til?»
Kassian fortalte sin historie. Han var som skolemester svært glad i gode manerer, og slik som han selv alltid var preparert inntil perfeksjon, krevde han det samme av sine studenter. Han var spesielt opptatt av omsorgen for sitt arbeid. Han lot det vel noen ganger ta overtaket, og det kom frem at han brukte sterke midler som fysisk avstraffelse. Og det ble ikke alltid verdsatt av alle. I alle fall da foreldrene til hans elever under forfølgelsene oppdaget at han var en kristen, de hisset da opp sine barn til å drepe sin skolemester med sine spissede gåsefjær ... noe de var bare altfor glade for å kunne gjøre. Kassian var derfor ikke litt stolt av den vakre kappen som hans sjel var kledd i. «Og du, min herre? Fortell meg nå...» Mens de slik snakket så hyggelig sammen, fløy deres sjeler til himmelen...
Inntil de hørte rop fra dypt der nede: «Nikolas av Myra, Nikolas av Myra, hjelp meg, hjelp meg!» Et sted i Russland de så en bonde med sin vogn bli sittende fast i gjørmen. Akselen var ødelagt, vognen veltet, og bonden satt der med sin ynkelige frukt som han hadde ønsket å selge på markedet, og nå ropte mannen i sin nød til St Nikolas. Med et nikk og et sukk av lettelse sa Kassian: «Det er til deg». «Jeg vil ta en titt», sa Nikolas, «bare dra videre, jeg ser deg senere». Mens Kassian fortsatte sin reise, fløy Nikolas ned igjen, fikk reist opp vognen og krøp under den for å reparere akselen og sette på hjulet. Med ermet på sin vakre, hvite kappe gned han det kullet som den stakkars bonden skulle bringe til markedet, slik at det skinte bedre enn noensinne og så ut til å være av første klasse. Deretter sa han til den fattige bonden: «Få en god pris for det, slik at du kan ta med noe ekstra til dine barn og din kone. Gå i fred». Etter å ha gitt ham velsignelsen, fløy han til himmelen.
Da han endelig kom til himmelens porter, sto Kassian til hans forbauselse fortsatt der. «Kommer du ikke inn?» Kassian prøvde å skjule den motbydelige stanken som kom fra hans kollega, og med et silketørkle lot han som om han måtte tørke nesen: «Nei, jeg måtte vente her». Samtidig svingte perleporten opp og under trompeter og høy musikk kom en prosesjon av engler, helgener, martyrer, bekjennerne og jomfruer ut. I sin midte bar de en tom bærestol, hvor Nikolas deretter ble invitert til å ta plass. Kassian måtte gå bak. Det ble for mye for den hellige martyren: «Hvorfor skal jeg gå bakerst mens Nikolas får sitte i en bærestol når han ikke engang er martyr? Jeg har bevart min kappe ren og uberørt helt til nå, og du må da se hvordan han ser ut!» Han ble fortalt: «Du ser gjørmen og skitten på kappen hans?» Han svarte med en bryskt nikk. «Det er bare et tegn på hans hellighet...»
Legenden forklarer hvorfor Nikolas har fire fester i året (dødsdag, translasjon, kirkevigsel og votivfest), mens Kassian den 29. februar bare feires en gang hvert fjerde år. [Hans festdag i Østkirken er nemlig skuddårsdagen 29. februar.]
Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Butler (VIII), Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, Melchers, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, it.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 27. juni 1999