Den hellige Camilla (it: Camilla; fr: Camille) levde på 400-tallet i Italia. Hun kom fra en fornem familie av en viss betydning, og i likhet med fire andre jomfruer med lignende bakgrunn, ble hun konsekrert jomfru (devota). Deres navn var Porcaria (it: Porcaria, Porzia; fr: Porcaire), Palladia (it: Palladia; fr: Pallaye, Palladie, Pallade), Maxima (it: Massima; fr: Maxime) og Magnentia (it: Magnenzia; fr: Magnence, Magnance). De vendte denne verden ryggen og lovte å leve et hellig liv i evig jomfruelighet. Noen av dem, muligens alle, kan ha vært kjødelige søstre.
På sine gamle dager dro den hellige biskop Germanus av Auxerre (ca 378-448) til keiserbyen Ravenna i Italia for å gå i forbønn hos keiser Valentinian III (425-55) og hans mor Galla Placidia for folket i Armorica (nå Bretagne), som var i konflikt med den keiserlige visekongen i Gallia. Ryktet om hans forkynnelse gjorde at de fem jomfruene dro til Ravenna og ble hans disipler. Men der ble biskopen syk og døde den 31. juli 448, pleid til det siste av de fem jomfruene. Like før sin død uttrykte han ønske om at hans legeme ville bli ført tilbake til Auxerre, og hans popularitet i Ravenna var så stor at dette ønsket straks ble innvilget.
I sin pamflett om Germanus’ mirakler skrev Hericus (Ericio), en munk i Auxerre på 800-tallet, at liket av den hellige biskopen ble ledsaget fra Ravenna til Frankrike av en stor gruppe av troende, og blant disse var de fem jomfruene, som er de eneste ledsagerne vi har fått overlevert navnene på. Prosesjonen gikk svært langsomt, ettersom kisten ble båret på skuldrene av alternerende menn, og det gjorde at en mengde fromme personer kunne følge den fra alle byene på veien og følge den et stykke. På hele ruten fra Ravenna til Auxerre bytter pilegrimer på å rehabilitere veier og broer for å lette ferden.
Men veien fra Ravenna til Auxerre er lang og reisen anstrengende, så tre av jomfruene døde på reisen, Magnentia, Palladia og Camilla. De ble høytidelig gravlagt langs veien hvor de døde, og snart ble det bygd kirker over deres graver og viet til dem. Der skjedde det mange mirakler, og folk æret dem snart som helgener.
Først døde Magnentia etter at de hadde krysset Alpene, og nærmere målet døde også Palladia og Camilla. Camilla døde ifølge tradisjonen i dagens Escolives-Sainte-Camille nær Auxerre i departementet Yonne og regionen Burgund. Landsbyen oppsto på 300-tallet noen kilometer fra Auxerre da det ble etablert romerske bad der. Den het da Vicus Scoliva (Escolives), men navnet Sainte-Camille ble lagt til i 1950 til ære for Camilla. I landsbyen er det da fortsatt en kirke viet til Camilla og som inneholder hennes tomme sarkofag i krypten, men hennes legeme ble senere brent av kalvinistene under religionskrigene.
De to siste jomfruene, Maxima og Porcaria, kom frem til Auxerre med Germanus’ legeme den 22. september og var til stede ved den høytidelige begravelsen. Festen for de hellige jomfruene feires hvert år i Auxerre den 8. oktober. Camilla æres den 26. november i propriet i Sens.
Men det er usikkert om Camilla levde på Germanus’ tid. Det er også en teori som sier at hun trakk seg tilbake til Escolives og døde der noe senere. Den eldste biografien om Germanus nevner ikke de fem jomfruene, og Hericus’ beretning er i strid med tradisjonen om festen for Camilla. Camillas minnedag er 3. mars, mens hun ifølge Hericus skulle ha dødd mellom 31. juli og 30. september. Det er mulig at konklusjonen må være at hennes forbindelse med Germanus trolig ble oppfunnet av Hericus for å gi mer glans til den berømte biskopen.
Kilder: Benedictines, Bunson, Dunbar, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, zeno.org, nominis.cef.fr, paroisses89.cef.fr, books.google.com (The Lives of the English Saints, Written by Various Hands at the Suggestion of John Henry Newman, afterwards Cardinal, in Six Volumes, Volume II) - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 21. november 2011