Den hellige Botvid (Botwid, Botuid; lat: Botuidus) ble født en gang på 1000-tallet i Hammarby i Botkyrka i Södermanland (Sörmland) i Sverige. Hammarby gård like ved Botkyrka kirke på veien mellom Stockholm og Södertälje og er i dag prestegård i Botkyrka. Der bodde den rike og ansette bonden Sven og hustruen Benkfrida samt de to sønnene Bjørn og Botvid. Da Botvid var ung og ennå hedning, ville han i likhet med andre storbønder foreta en handelsreise til England. Der ble han gjestfritt mottatt av en prest, som han bodde hos hele vinteren. Prestens måte å være på tiltalte ham, og da denne forsto at Botvid var hedning, begynte han å undervise ham i den kristne tro. Etter sin dåp vendte Botvid tilbake til sin gård Hammarby i Södermanland for å utbre kristendommen i sitt hjemland, hvor engelske misjonsmunker allerede var i arbeid. Han virket som misjonær i Västmanland og Norrland og regnes som en av Sveriges apostler.
En dag tidlig på våren dro Botvid sammen med sine drenger ut for å fiske i Bornsjön. Han og bygdas øvrige folk kom til en liten øy som var fiskeplass. Men stedets eier, som hette Bo, krevde en fjerdedel av fangsten til seg selv. Botvid ga seg da av sted sammen med sine drenger, og hele fiskestimen fulgte ham. Ved en annen øy fikk han en mengde fisk, mens Bo og de øvrige ved den første øya ikke fikk noe. I sin storsinnethet tilkalte da Botvid de andre, og alle, selv Bo, fikk dele den rike fangsten ved Botvids egen øy. Underet førte til at alle de tilstedeværende omvendte seg til kristendommen. Det er trolig øyene Prästholmen og Limpan som omtales i legenden.
Botvid hadde en trell av finsk (slavisk?) opprinnelse, og han fulgte eksemplet til den hellige pave Gregor I den Store (590-604) og den hellige Aidan av Lindisfarne og underviste og døpte ham. Utelukkende mot et løfte om at han skulle føre sin familie til den kristne tro, ville Botvid gi ham friheten og sende ham hjem. Sammen med sin leilending Esbjørn og den frigitte slaven gikk Botvid om bord i en båt for å seile til Gotland, hvor det pleide å gå handelsskip til Polen og Russland fra. Men i skjærgården navigerte de feil og kom til øya Rågö utenfor Nyköping, der de ville overnatte.
Men trellen gjengjeldte godt med ondt, og om natten drepte han de sovende Botvid og Esbjørn med en øks og seilte av sted med båten. Da Botvid ikke kom tilbake, samlet hans bror Bjørn hele slekten, tok med en prest ved navn Henrik og etter inntrengende bønn dro han ut i skjærgården for å lete etter sin bror. Da kom det en hvit fugl av et slag man aldri hadde sett før, satte seg på båtens stavn og ledet dem strake veien til Rågö, hvor den sang inntil likene ble funnet. Da de hadde funnet martyrenes levninger, forsvant fuglen i det ukjente. Der hvor Botvids blod hadde falt, strømmet det frem en kilde. Da Botvids blinde tjenerinne vasket ansiktet i det samme vannet som var brukt til å vaske martyrens lik, fikk hun straks synet tilbake. Mordet skal ha skjedd rundt år 1100 – ifølge legenden skjedde det i 1120, mens det i virkeligheten skal ha skjedd rundt 1080.
Botvid ble gravlagt i den kirken som tidligere var viet til den hellige Alban, bygd på stormannen Hermunds hjemgård. Dette er nå i Salem sogn i Södertörn nær det nåværende Stockholm. Men Botvids bror Bjørn ville bringe hans levninger hjem, så han bygde en trekirke i Säby, det nåværende Botkyrka, til Guds og den hellige Botvids ære, og den ble en godt besøkt valfartskirke etter hvert som historier om mirakler spredte seg over hele landet. Den ble vigslet av to biskoper i 1129. Da Botvids relikvier dagen etter ble flyttet til denne kirken av biskop Henrik av Sigtuna, satte bærerne ned kisten for å hvile ved bredden av Bornsjön, og straks sprang det frem en kilde, sørøst for Salem kirke.
Trekirken ble i 1176 erstattet av den nåværende steinkirken, som tidligere ble kalt Botuidhe kirkiu, nå Botkyrka kirke, som ble vigslet til Guds Mors Marias og den hellige Botvids ære av Sveriges første erkebiskop, Stefan av Uppsala. Botvid ble skrinlagt i denne kirken og erkebiskopen fastla hans helgenkult, og deretter opphørte som ved et under den forfølgelsen som kostet den hellige Eskil av Strängnäs livet, og Södermanland ble definitivt et kristent land. Botvids biografi ble skrevet av en munk i Bodensee som beskriver ham som en Sveriges apostel. Biografien ble trolig skrevet til innvielsen av steinkirken i 1176. Rester av denne første steinkirken finnes fortsatt i Botkyrka kirkes brede vesttårn og i langhusets vestre vegg.
Botvids bror Bjørn døde straks etter Botvid og fikk et merkelig minnesmerke i form av det såkalte Botkyrkamonumentet som oppbevares i Statens Historiske Museum. Det har form av en langstrakt kirke med apsis og prydes av to inskripsjoner, hvorav den ene er utført i runeskrift. Teksten er skadet, men man forstår at den taler om at Benkfrida lot steinmesteren Karl utføre dette monumentet over hennes sønn Bjørn. Den andre inskripsjonen er på latin og er fullt lesbar. Den lyder i oversettelse: «Den som leser og er uvitende (må vite at) en edel mann hviler her. Jeg ber deg Kristus at du må si: Han, Bjørn, må være ren fra (syndens) urenhet».
Botvids minnedag er 28. juli, som ble kalt Botvidsmäss. Han fremstilles med en øks og en fisk til minne om hans martyrdød og om miraklet med fiskene. Både han og Södermanlands andre skytshelgen, den hellige Eskil av Strängnäs, finnes avbildet i mange kirker i Mälardalen. Botvid er avbildet i Botkyrkas kommunevåpen. Han synes å være den første innfødte svenske helgenen. På Historiska museet i Stockholm kan man i dag se Salems alterskap fra 1400-tallet hvor Botvid er avbildet sammen med Guds Mor Maria og den hellige Birgitta. For Birgitta spilte Botvid en stor rolle, og han viste seg for henne i en åpenbaring da hun besøkte hans grav i 1339. Et officium for Botvid ble skrevet av erkebiskop Birger Gregersson av Uppsala (d. 1383), en nær venn av Birgitta og tidligere kannik ved Strängnäs domkirke.
Tystberga kommune, hvor øya Rågö lå før kommunen ble slått sammen med Nyköping i 1971, hadde et våpen som består av et rugaks og over det en flygende fugl i sølv, til minne om fuglen som fant Botvids lik. Dette våpenet er nå overtatt av Tystberga hembygdsförening.