Den hellige Blesilla (Blesilda, Blaesilla) ble født i 363 i Roma. Hun nevnes av den hellige Hieronymus som datter av den hellige Paula av Roma og senatoren Toxotius fra patrisierfamilien gens Julia. Paula giftet seg med den unge hedenske Toxotius som femtenåring, og i et lykkelig ekteskap fikk de fem barn: sønnen Toxotius og de fire døtrene Paulina og Rufina og de hellige Blesilla og Eustochium. Senator Toxotius døde i 379 og etterlot Paula som dypt sørgende enke, bare 32 år gammel.
Blesilla var Paulas eldste datter, og hun giftet seg med Furius, sønn av Titiana. Men hun led samme skjebne som moren da hun ble enke i svært ung alder. Hun og hennes mann var bare gift i syv måneder da han døde fra henne. Da Hieronymus kom tilbake til Roma i 382, insisterte Paulas venninne, den hellige Marcella, på at han skulle undervise deres krets av fromme kvinner i hebraisk og bibelfortolkning. Blesilla ble Hieronymus' hovedprotesjé, og hennes eksepsjonelle intelligens gjorde sterkt inntrykk på ham. Men hun begynte å leve et like asketisk liv som sin mor, et liv preget av strenge botsøvelser pålagt henne av Hieronymus. Dette undergravde snart hennes svake helse, så hun ble alvorlig syk og døde av en feber i 383, bare tyve år gammel. Hennes død utløste en storm av protester mot Hieronymus.
Paula var fra seg av sorg, og igjen sørget hun dypt med lidenskapelige smerte. Men Hieronymus formante henne og sa at han ville hedre Blesilla ved å skrive om henne, noe han også gjorde. Hennes minnedag er 22. januar.
Paulas andre datter Paulina var gift med en hellig senator ved navn Pammachius. Han hadde vært en venn av Hieronymus under hans tidligere og mindre asketiske opphold i Roma. Paulina døde også ung i 397 etter å ha satt et dødfødt barn til verden, og Pammachius ble praktisk talt den eneste mannlige rekrutt til Hieronymus' semi-monastiske krets. Senere grunnla han det første pilegrimsherberget i vesten og blir selv æret som helgen.
Hieronymus' interesse ble etter Blesillas død konsentrert om Paulas tredje datter Eustochium. Han formet henne fra tidlig alder til en slags lærd jomfruelighet, en oppdragelse som inkluderte timer i hebraisk og formaninger til kyskhet «så presise og detaljerte at de ville fått en legionær til å rødme».