Den hellige Blandinus av Laon (d. ~650)

Den hellige Blandinus (fr: Blandin, Bason) levde på 600-tallet i dagens Frankrike. Han var greve av Meaux i det nåværende departementet Seine-et-Marne i regionen Île-de-France og en av kong Dagobert Is (628-39) rådgivere. Da den hellige Sadalberga (d. 665) ble enke i ung alder etter et ekteskap som bare varte i to måneder, tok hun dette som et tegn på at hun skulle gå i kloster, og i to år levde hun et liv i bønn og faste. Men hennes far var redd for å fornærme kongen, og da han insisterte, ga Sadalberga opp dette prosjektet og giftet seg med Blandinus.

For hennes skyld ble Blandinus kristen, og sammen gjorde de mye velgjørende arbeid. Først virket det som om de ikke kunne få barn, men etter en valfart til den hellige Remigius’ grav i Reims fikk de fem barn, de tre døtrene Saretrudis og Ebanis og den hellige Anstrudis (d. 688) og de to hellige sønnene Baldvin (d. 679) og Eustasius (d. 688). Ekteskapet mellom Blandinus og Sadalberga skal ha vært fullkomment lykkelig, men etter noen år ble de enige om å gå i kloster på hver sin kant.

Sadalberga trådte inn i et kloster hun hadde grunnlagt i Poulangy. Men de politiske vanskelighetene på den tiden var så store at hun rundt år 650 fulgte hun rådet fra den daværende abbeden i Lisieux, den hellige Waldebert, og dro tilbake til Laon, hvor hun grunnla klosteret Notre-Dame. Hun ledet det selv som abbedisse til sin død og fulgte reglene til de hellige Kolumban og Benedikt. Klosteret fikk senere navnet Saint-Jean i Laon.

Blandinus ble eremitt i La Celle-sur-Morin i departementet Seine-et-Marne, hvor han døde rundt år 650 som bekjenner. Han ble gravlagt i klosteret kirken Saint Pierre i La Celle-sur-Morin. Biografien Vita Sancti Blandini ble skrevet av Foulcoie av Beauvais (Fulcoius Belvacensis) så sent som på 1000-tallet, og den ble gjenoppdaget på 1600-tallet i biblioteket til kannikene ved katedralen Saint-Pierre i Beauvais. Teksten ble oversatt av en munk fra Meaux tidlig på 1700-tallet for eremitasjen i Guérard, som på den tiden hadde relikvier av Blandinus. Blandinus’ minnedag er 7. mai, men 1. mai nevnes også. Hustruen Sadalberga døde rundt 665.