| Den salige Bernhard Frans de Hoyos y Seña (1711-1735) |
Den salige Bernhard Frans de Hoyos y Seña (sp: Bernardo Francisco) ble født den 21. august 1711 i Torrelobatón i provinsen Valladolid i regionen Castilla y León i Spania. Hans familie kom fra et sted i fjellene som het Hoyos, og hans far, Don Manuel de Hoyos, var sekretær for byrådet i Torrelobatón. Hans mor, Doña Francisca de Seña, var født i Medina del Campo. Han ble døpt seksten dager gammel med navnene til helgenen som ble feiret den 20. august (den hellige Bernhard av Clairvaux) og den hellige Frans Xavier, som det eksisterte en høyt æret trestatue av i sognekirken Santa María i Torrelobatón.
Ni år gammel mottok Bernhard fermingens sakrament i Torrelobatón, og ti år gammel dro han for å studere ved jesuittkollegiet i Medina del Campo. Derfra flyttet han året etter over til kollegiet i Villagarcía de Campos. Da Bernhard var tretten år gammel, døde hans far Don Manuel de Hoyos. I Villagarcía de Campos ble han den 11. juli 1726, etter anbefaling fra p. Félix de Vargas og med familiens tillatelse, opptatt i novisiatet i jesuittordenen (Societas Iesu – SJ), ennå ikke femten år gammel. Han avla sine enkle evige løfter da han var sytten år gammel. Etter studier i filosofi ved Colegio de San Pedro y San Pablo i Medina del Campo, i dag sognet Santiago el Real, dro han i september 1731 for å studere teologi ved Colegio de San Ambrosio i Valladolid, i dag Santuario Nacional de la Gran Promesa.
Under sine teologistudier ble han 21 år gammel kjent med kulten for Jesu Hjerte da han kom over boken El culto al sacratísimo Corazón de Jesús av p. José de Gallifet SJ. Bernhard ba om at kulten for Jesu Hjerte skulle spre seg i Spania og i spansk Amerika, like mye som den var spredt i Frankrike og andre land, og han ville etablere feiringen av Jesu helligste hjerte. Den 14. mai 1733, som det året var høytiden for Kristi himmelfart, hadde han i Valladolid de mystiske opplevelsene («Grand Promesa») som gjorde at han skulle spre denne kulten til hele Spania.
Etter dette intensiverte hans arbeid for å spre denne kulten seg, og han fikk snart godkjennelse og støtte fra Roma slik at han kunne finansiere trykkingen av boken Tesoro escondido en el Sacratísimo Corazón de Jesús («Skatten skjult i Jesu helligste Hjerte») (1734), som spredte seg raskt og ble trykt i åtte ulike utgaver i forskjellige byer i løpet av få år, og i juni 1735 organiserte han med suksess den første offentlige novena i Spania til ære for Jesu hjerte, i kapellet i dagens nasjonale helligdom.
Selv om han ikke hadde påbegynt det fjerde studieåret med teologi og selv om han ikke hadde nådd den nødvendige minimumsalderen for å bli prest, skaffet hans overordnede en spesiell dispensasjon slik at han kunne prestevies den 2. januar 1735, 23 år gammel. Fire dager senere feiret han sin første messe i Colegio de San Ignacio i Valladolid, i dag sognet San Miguel y San Julián, og dit flyttet han i august samme år.
Få uker senere ble han syk med tyfus, og hans tilstand forverret seg fra 19. november. Den 29. november 1735 døde han, bare 24 år, tre måneder og ni dager gammel, i Colegio de San Ignacio i Valladolid. Han ble gravlagt i samme bygning. Senere ble hans jordiske rester flyttet, og i dag vet ingen hvor de er.
Til tross for hans anerkjennelse mens han levde, gjorde jesuittenes vanskeligheter i Spania, som kulminerte med at de ble utvist i 1767, og senere mangelen på vitner og samtidige undersøkelser at saligkåringsprosessen ikke kom i gang før i 1895. I 1899 var prosessen fullført på bispedømmenivå og dokumentene ble oversendt til den hellige stol. Men saken beveget seg ikke fremover før i 1930, da Rituskongregasjonen opprettet en historisk seksjon for sakene som manglet samtidige vitnesbyrd, som måtte erstattes av undersøkelser.
I 1961 ble den historiske undersøkelsen (positio) godkjent, og den 12. januar 1996 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005) og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 17. januar 2009 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Miraklet gjaldt den fullstendige og varige helbredelsen av unge Mercedes Cabezas, som var oppgitt av legene på grunn av tyfus og en alvorlig svulst, som skjedde den 22. april 1936 i San Cristóbal de la Cuesta i provinsen Salamanca.
Bernhard Frans de Hoyos ble saligkåret søndag den 18. april 2010 på Plaza de Colón i Valladolid. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hans minnedag er dødsdagen 29. november.