Den hellige Begu var en angelsaksisk nonne på 600-tallet. Hun bodde i klosteret Hacanus (nå Hackness) i North Yorkshire, som i likhet med Whitby var grunnlagt av den hellige Hilda av Whitby. I følge den hellige Beda den Ærverdige så Begu i en visjon Hildas død den 17. november 680.
På dette tidspunkt hadde Begu vært nonne i over 30 år, forteller Beda. Derfor kan hun ikke ha dødd i 660, som det oftest angis – det må skyldes en sammenblanding med den hellige Bega av Egremont. Hun må ha dødd helt i slutten av 600-tallet. En dødsdag som oppgis, er 31. oktober 681.
Rundt 1125 var det i Whitby mangel på relikvier av lokale helgener etter translasjonen av Hilda til Glastonbury og mangelen på interesse for den hellige Caedmon. Da fant munkene fra Whitby beleilig nok en sarkofag i Hackness, angivelig etter en åpenbaring, som hadde innskriften Hoc est sepulchrum Begu («Dette er Begus grav»). Relikviene i sarkofagen ble overført til Whitby, hvor det ble meldt om mirakler.
Vi vet om denne translasjonen og miraklene på grunn av en beretning som ble skrevet av en munk fra klosteret i St. Bee's på kysten av Cumbria, som hadde sitt navn fra den irske eneboersken Bega på 600-tallet. Dette klostret hevdet et annet sett av mirakler som skal ha skjedd på samme tid. Fra da av ble det vanlig å identifisere de to helgenene, den irske Bega og den nordengelske Begu, som samme person. Men mangelen på skriftlige overleveringer om kulten i Whitby er bemerkelsesverdig. Andre kilder identifiserer henne med den hellige Heiu av Hartlepool. Men Begu, Bega og Heiu synes å være tre forskjellige personer.
Begus minnedag er dødsdagen 31. oktober. Andre dager som nevnes, er 6. september og 10. oktober.