Den salige Benedikt Sinigardi av Arezzo (~1190-1282)

Den salige Benedikt Sinigardi ble født rundt 1190 i Arezzo i regionen Toscana i Midt-Italia. Han var sønn av Tommaso Sinigardo de'Sinigardi og grevinne Elisabetta Tarlati fra Pietramala. Han kom derfor fra to av de betydeligste familiene i byen. Herrens kall kom til ham i 1211 under en preken som den hellige Frans av Assisi holdt i Arezzo. Il Poverellos ry tiltrakk enormt mange mennesker, og den dagen var det offentlige torget i Arezzo fylt til trengsel. Den helliges ord gjennomtrengte den tyveårige Benedikts hjerte slik at han der og da bestemte seg for å endre sitt liv.

Han hadde fått en bra oppdragelse og var en god kristen, og han gikk til messe fastende tre ganger hver uke. Hans sinn var derfor rede til å motta Den serafiske fars ord og hans valg var radikalt, ettersom han forlot luksus og komfort for med glede å omfavne søster fattigdom. Han var en av de første som trådte inn hos fransiskanerne (Ordo Fratrum Minorum – OFM) og mottok drakten av Frans selv.

Benedikt var en god sjel og hadde utmerkede egenskaper som gjorde ham aktet og elsket av folket og blant medbrødrene. Han ble en av de første fransiskanske provinsialene da han ble utnevnt til provinsialminister for Marche, bare 27 år gammel. Dette var en region som hadde stor betydning for den fransiskanske bevegelsen. Hans iver etter å forkynne evangeliet fikk ham senere til å be om å få reise ut som misjonær til fjerne land, også blant vantro der han kunne risikere livet. Han ble sendt til Hellas, Romania og Tyrkia. Han følte på kroppen realiteten av det skisma som var skapt mellom Kirkene i øst og vest.

Den siste etappen i hans misjon var det stedet hvor Herren ble menneske og levde, da han ble valgt til provinsialminister for Det hellige Land. I sine seksten år der bygde han det første fransiskanerklosteret i Konstantinopel og hadde hjertelige forbindelser med keiseren. Tradisjonen forteller at Johannes Brienne (ca 1170-1237), konge av Jerusalem (1210-15) og latinsk keiser av Konstantinopel (1229-37) sammen med Baldvin II (1228-61), fulgte eksemplet fra de hellige Ludvig IX av Frankrike og Elisabeth av Ungarn og ønsket å motta fransiskanerdrakten av Benedikts hånd.

Etter denne intense apostoliske aktiviteten ble han på sine eldre dager kalt tilbake til sitt hjemsted, fransiskanerklosteret i Arezzo. Der døde han i 1282, rundt 92 år gammel, i hellighets ry. Mange mirakler ble tilskrevet ham, og han ble erklært salig av folket lenge før de kirkelige myndigheter. Hans skrifter er ikke bevart, men vi har vitnesbyrd om deres spiritualitet, sentrert rundt Jesu lidelse og Jomfru Maria. I de siste årene av sitt liv fikk han laget krusifikset «til den salige Benedikt» som i dag står på høyalteret i basilikaen San Francesco i sentrum av Arezzo, hvor også hans legeme ble brakt etter avviklingen av det klosteret hvor han døde. Det var han som fortalte den maleren som er kjent som «Mesteren av San Francesco», alle detaljene han skulle male. I samme basilika, i Cappella Maggiore, finnes også freskesyklusen «Legenden om Korset», malt av Piero della Francesca to århundrer senere.

Den salige Benedikt tilskrives også den vakre skikken med daglig å resitere antifonen Angelus locutus est Mariae mens han mediterte over inkarnasjonens frelsende mysterium i Marias jomfruelige skjød. Angelus Domini ble en from praksis som var elsket i hele fransiskanerordenen og deretter i hele Kirken, noe den fortsatt er.

Minnedagen for den salige Benedikt Sinigardi av Arezzo feires den 13. august, mens han i Bibliotheca Sanctorum står under 3. mars.