Den hellige Berno (fr: Bernon) ble født rundt 850 i Burgund i Frankrike. Han kom sannsynligvis fra en adelig og velstående familie, og hans far skal ha vært den franske adelsmannen Odon, som ga et tilfluktssted for den benediktinske kommuniteten fra Glanfeuil etter at munkene var blitt drevet fra sitt kloster av normannerne. Berno, som var tenåring på den tiden, hjalp sin far med å ønske de flyktede munkene velkommen.
Etter sin fars død ga Berno bort sin arv og ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret St. Martin i Autun. Det sto i tradisjonen til den hellige Benedikt av Aniane, som et århundre tidligere hadde fått i oppdrag av keiser Ludvig den Fromme (813-40) å reformere alle klostrene i Frankrike og Tyskland. Men på 800-tallet forfalt det monastiske liv igjen, klostrene ble overtatt av verdslige herskere, abbeder satte deres eiendommer over styr, konger mislyktes i å forsvare dem mot plyndrende krigsherrer og de ble lagt øde av de invaderende hordene fra øst.
Berno hadde vært from fra barndommen, og i klosteret viste han en eksepsjonell ånd av lydighet og troskap til regelen. Berno ble i 886 sendt for å restaurere klosteret Baume-les-Messieurs i bispedømmet Besançon. I 890 ble han sendt for å grunnlegge klosteret Gigny og ble dets første abbed. Samtidig styrte han klosteret Baume som abbed, hvor han i 909 ikledde den hellige Odo drakten. Han var også abbedgrunnlegger av Bourg-Dieu og Massay. Han var kjent for sin askese og sitt faderlige styre i sine klostre.
I 910 ble Berno sendt for å lede det senere så store og berømte klosteret Cluny (Cluni, Clugny) ved Mâcon i Burgund nordvest for Lyon, som ble grunnlagt den 11. september samme år av Vilhelm av Aquitania. Han ble klosterets første abbed, og han hadde embetet fra 910 til sin død. Andre føydalherrer fulgte Vilhelm av Aquitanias eksempel og stilte nylig grunnlagte klostre under hans ledelse, slik at han fant seg selv som abbed av seks klostre: i tillegg til Cluny, Gigny og Baume var det Déols og Massay i Berry og Ethice i Burgund.
Klosteret Cluny begynte sitt liv som et reformert, men temmelig ukjent kloster. Det fulgte Benedikts regel med en strenghet som var uvanlig på den tiden. Få ville ha spådd dets raske vekst til å bli det viktigste klosteret i Europa. Klosteret ble senteret for reformen og den åndelige fornyelsen av det vestlige munkevesenet på 1000- og 1100-tallet. Mange klostre i Europa på den tiden var dominert av en lokal konge eller adelsmann, men et originalt trekk ved charteret for Cluny var at klosteret skulle være uavhengig av alle unntatt pavelig jurisdiksjon. Det var også garantert frihet til å utnevne sin egen abbed, som kom til å bety utnevnelsen av en av de største føydalherrene i Vest-Europa.
I lys av hvor viktig den cluniacensiske benediktinske kongregasjonen ble, er det forbausende lite som er kjent om dens første generalabbeden (erkeabbeden). Verken den kirkelige eller den verdslige historien har ytt Berno rettferdighet for hans store arbeid for Kirken og sivilisasjonen.
Kort før sin død utnevnte han sin disippel Odo til abbed for tre av klostrene: Cluny, Déols og Massay, og sin nevø Guido til abbed av de tre andre: Gigny, Baume og Ethice. Han påla dem begge plikt til å følge den form for regel som han hadde fastsatt. Det var under Odo at Cluny begynte sin forbløffende vekst, hovedsakelig gjennom å skaffe seg underordnede klostre.
Berno døde den 13. januar 927 i Cluny. Hans minnedag er 13. januar.
Da den romerske kalenderen ble reorganisert i 1969, ble det etablert en minnedag den 29. april som en felles minnedag for de syv hellige og salige abbeder som har ledet det innflytelsesrike klosteret Cluny. De har alle fremdeles sine individuelle minnedager i tillegg til denne fellesfesten. De seks andre er: De hellige Odo, Majolus, Odilo og Hugo og de salige Aymard og Peter den Ærverdige.