| Den salige Bonaventura Gran av Barcelona (1620-1684) |
Den salige Bonaventura ble født som Mikael Baptist Gran (sp: Miguel Bautista) den 24. november 1620 i Riudoms i provinsen Tarragona i Catalonia i Spania. På grunn av familiens trange kår måtte han oppgi sitt håp om å studere, og begynte i stedet et liv som gjeter på landsbygda nær Barcelona. Han giftet seg som 18-åring. I følge hans biografer ønsket han ikke dette ekteskapet, men det kan godt være snakk om en samtidig hagiografisk konvensjon. Imidlertid døde hans hustru etter mindre enn to års ekteskap.
Den 14. juli 1640 trådte han inn i fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum – OFM) i Escornalbou som legbror, og tok da ordensnavnet Bonaventura. Han hadde alltid vært en dypt åndelig mann og begynte nå å oppleve ekstaser og andre uvanlige fenomener. Muligens for å unnslippe den lokale oppmerksomhet for sine mystiske gaver, men muligens også av andre grunner, synes han de første 17 årene i sitt liv i ordenen å ha flyttet omkring en god del. Han tjente som kokk, portner, sykepasser og kvestor i flere hus i Catalonia (Mora, Tarrassa, Sant'Agnese og Escornalbou), før han i 1658 følte seg kallet til å be om sine overordnedes tillatelse til å reise til Roma. Dette ble innvilget, og han reiste dit via Assisi og Loreto.
De første to månedene i Roma tilbrakte han i generalatet i Aracoeli, og deretter flyttet han til klosteret San Isidoro hvor han ble portner. Det var her han tiltrakk seg oppmerksomheten til de to kardinalene Francesco Barberini og Cesare Facchinetti. Takket være dem kunne han gjennomføre det som han følte var hans egentlige kall, nemlig etableringen av flere retretthus (retiri) for medlemmene av den romerske provinsen hos de reformerte fransiskanerne. Han fikk bare motstrebende støtte fra sine overordnede, som ikke var helt for prosjektet.
Men han kunne etablere det første retretthuset i Ponticelli Sabino i 1662. Deretter kunne flere grunnlegges, blant annet i Pofi og Vallecorsa, til tross for alle hindringene, som Bonaventura møtte med karakteristisk ro og godt humør. Slik oppsto blant annet klosteret Santa Maria della Grazia i nærheten av Roma, og det mest kjente er det på Palatin-høyden i Roma, San Bonaventura (1677). I 1845 ble to hus i Firenze og ett i Prato, som opprinnelig var en del av den romerske provinsen av de reformerte fransiskanerne, selvstendige og grunnla Riformella. Denne tilstanden vedvarte til 1900, hvor alle gikk sammen igjen og dannet den nye fransiskanerordenen.
Bonaventuras råd ble søkt av paver og kardinaler. Selv om han var guardian for klosteret i Ponticelli mer enn en gang, ble han aldri prest fordi han ikke ønsket det. Hans kontemplative gaver gikk hånd i hånd med en intuitiv forståelse for andre og en svært praktisk spiritualitet, som ga seg uttrykk i fattigdommen og enkelheten i hans eget liv og i hans hengivenhet til de fattige.
Han døde den 11. september 1684 i Roma. Hans saligkåringsprosess ble åpnet i Roma i 1736. Han ble saligkåret den 10. juni 1906 (dokumentet (Breve) var datert den 21. mai) av den hellige pave Pius X (1903-14). Hans minnedag er dødsdagen 11. september.