De hellige Barlaam og Josafat (Joasaf) er fiktive skikkelser, men legenden om dem har hatt stor betydning. Den teksten vi nå kjenner, stammer fra 700-tallet og regnes vanligvis som en roman av den hellige Johannes av Damaskus (ca 675-ca 749). Den første latinske oversettelsen kom på 1100-tallet, og den ble ekstremt populær i middelalderen og ble funnet i utallige land over hele Europa.
Historien forteller at Josafat var sønn av den indiske kongen Abenner (Avenier), som holdt ham innesperret for å beskytte ham mot alle verdens ubehageligheter, blant dem kristendommen, siden en profeti hadde forutsagt at han ville bli kristen. Men den asketiske munken og eneboeren Barlaam forkledde seg som kjøpmann, og slik kom han i kontakt med unge Josafat. Til tross for farens sterke motstand klarte han senere å omvende ham til kristendommen, og førte ham til et liv som munk. Josafat gav avkall på tronen, og ble eremitt sammen Barlaam i ørkenen i Sennaar i Mesopotamia.
Den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og historiker, satte inn deres navn i Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet med minnedag 27. november. De fant også veien til den greske kalenderen med minnedag 26. august.
Mye av legenden om Barlaam og Josafat er en kristen utgave av historien om Siddharta Buddha. Navnene deres viser til en orientalsk opprinnelse. I helgenlegenden finner vi innarbeidet den hellige Aristides av Atens apologi (forsvar) for den kristne tro, en tekst fra 100-tallet som antakelig ville ha gått tapt for ettertiden hvis det ikke hadde vært for legenden om Barlaam og Josafat.
I kunsten gjengis Barlaam som en mann i et tre som klynger seg til stammen mens han strekker seg ut mot en bikube. Under ham er en grop med en drage, mens en mus gnager seg gjennom trestammen. Ett maleri viser de to hellige bedende i en hule. Josafat fremstilles som ung konge med krone, ofte har han en løve ved siden av seg.
Romanen finnes (på engelsk) på Berkeley-universitetets Online Medieval and Classical Library.
Det finnes en ekte Barlaam av Antiokia, som led martyrdøden rundt år 304.