De hellige Basilios og Konstantin av Jaroslavl (d. 1249/1257)

De hellige Basilios (ru: Vasilij; Василий) og Konstantin Vsevolodovitsj (ru: Константин Всеволодович) ble født på 1200-tallet som sønner av fyrst Vsevolod av Jaroslavl. De mistet sin far mens de var unge da han falt i et slag mot tatarene (mongolene). Basilios, den eldste broren, overtok da fyrstetronen. Som fyrste sto han overfor en mengde oppgaver, bekymringer og sorger. Byen og landsbyene var ødelagt under tatarenes invasjoner, mange husholdninger var uten tak over hodet og mat, og han måtte ta seg av alt og alle.

I tillegg var det nødvendig å ha velvilje fra tatarenes khan, og fyrsten reiste mer enn en gang av denne grunn til deres hovedstad Horde. I tillegg opplevde han en personlig sorg da han mistet sin eneste sønn. Men han gjennomled alle prøvelsene uten å klage og styrte fyrstedømmet som en sann kristen. Han gikk ikke inn i disputter med andre fyrster, han tok seg av de uheldige blant sine undersåtter og han bygde kirker. Men snart gjorde hans sorgfylte liv at det var slutt på hans krefter, og han døde i 1249.

Etter ham overtok hans hellige bror Konstantin som fyrste av Jaroslavl. Han gjorde alt han kunne for å imitere sin bror, men til sin store sorg så han overalt plyndring og myrderier utført av tatarene. I 1257 angrep de selve Jaroslavl. Fyrsten dro ut for å kjempe mot fienden, men i slaget ga han sitt liv for sitt land. I 1501 ble de fullstendig bevarte likene av de hellige fyrstene avdekket og hviler nå i katedralen i Jaroslavl.

Basilios' datter Maria Vasiljevna giftet seg i 1260 med den 23-årige hellige Theodor av Jaroslavl (ca 1237-99), som gjennom dette ekteskapet overtok som fyrste av Jaroslavl. De fikk en sønn ved navn Mikael, men Theodor ble snart enkemann. Han tilbrakte mye tid på militære felttog, så sønnen ble oppdratt av hans svigermor, fyrstinne Xenia, Basilios' enke.

Basilios og Konstantin minnes den 3. juli med en translasjonsfest den 8. juni. I tillegg feirer den ortodokse kirke en fellesfest (synaxis) for alle helgener fra Rostov og Jaroslavl den 23. mai, en feiring som ble etablert den 10. mars 1964 av patriark Aleksij I (1945-70) og den hellige synode i den russisk-ortodokse kirke.