En middelalderlig legende forteller:
I pontifikatet til den (muligens) hellige pave Liberius (352-66) hadde den romerske patrisieren Johannes og hans hustru ingen arvinger, så de avla et løfte om å donere det de eide til Jomfru Maria. De ba til henne om at hun måtte gjøre kjent for dem på hvilken måte de skulle bruke sin formue til hennes ære. Resultatet var at Maria om kvelden den 4. august 352 viste seg på Esquilin-høyden i Roma for Johannes og pave Liberius. Hennes budskap var at de skulle bygge en kirke til hennes ære på det stedet hvor de morgenen etter ville finne at det hadde falt snø, til tross for at det var midt på sommeren, og snøfallet ville tegne opp konturen til basilikaen som skulle bygges. Den lovete snøen falt på toppen av Esquilin-høyden, planer ble tegnet og den første kirken i vesten til Marias ære ble reist.
Den hellige Hieronymus' martyrologium hevder (feilaktig) at basilikaen ble innviet den 5. august 366 av pave Liberius, og derfor ble den også kalt Den liberianske Basilika, Basilica Liberii eller Basilica Liberiana. Opprinnelsen var kanskje at pave Liberius forvandlet et hedensk tempel på toppen av Esquilin-høyden til en kristen kirke. Etter konsilet i Efesos i 431, som erklærte Maria som Guds mor (Theotókos), ble basilikaen restaurert og gjeninnviet en 5. august (432?) av den hellige pave Sixtus III (432-40) til Jomfru Maria. Over inngangen kan man fortsatt lese ordene «Plebi Dei», som betydde at den var viet til Guds folk. Innskriften skal være fra Sixtus IIIs tid.
Fra den tid var kirken kjent som Basilica Santa Mariae eller Mariae Majoris, på italiensk Santa Maria Maggiore («den store Mariakirken»). Siden 600-tallet har den også vært kalt «Santa Maria av Krybben» (Santa Maria ad Praesepe) fordi en folkelig tro mente at en del av krybben fra Betlehem var bevart i basilikaen.
Det folkelige navnet «Maria (Vår Frue) av Snøen», Santa Maria ad Nives (it: della neve), fikk kirken noen hundre år senere, samtidig som legenden om kirkens navn dukket opp. Det faktum at det ikke finnes noen samtidig henvisning til dette miraklet, ikke en gang i pave Sixtus IIIs åtte linjer lange dedikasjonsinnskrift, viser at legenden ikke har noe historisk grunnlag.Hit brakte man det første gullet fra Amerika og forgylte kirkens tak med det. Her er den hellige Hieronymus bisatt. Her residerte pave Martin V (1417-31) etter slutten på skismaet. Her utpekte pavene Pius V (1566-72) og Sixtus V (1585-90) sine graver. Her lot pave Benedikt XV (1914-22) under Første verdenskrig sette opp sin «Fredsdronning». Santa Maria Maggiore har i mange århundrer blitt regnet som pavens andre katedral (etter Laterankirken).
Opprinnelig ble festen den 5. august bare feiret i Santa Maria Maggiore, men på 1300-tallet ble den utvidet til alle kirkene i Roma. Den hellige pave Pius V (1566-72) satte den i 1568 inn i den romerske kalenderen og gjorde den til en fest for hele Kirken med navnet «Vigselsfesten for Vår Frue av Snøen» (Dedicatio Sanctae Mariae ad Nives), men den opptrer ikke i Pius Vs breviar fra samme år. Pave Klemens VIII (1592-1605) oppgraderte den fra en fest av dobbel ritus til en større dobbel fest (festum duplex major). Kongregasjonen som pave Benedikt XIV (1740-58) opprettet i 1741 for reform av breviaret, foreslo at lesningen av legenden skulle strykes fra officiet og at festen skulle få tilbake sitt opprinnelige navn, Dedicatio Sanctae Mariae. Etter kalenderreformen i 1969 er dagen en valgfri minnedag med navnet «Vigselsfesten for basilikaen Santa Maria Maggiore i Roma» (In Dedicatione basilicae Sanctae Mariae).
Hver 5. august blir festen høytidelig feiret i Santa Maria Maggiore i Roma, og til minne om mirakelet med snøen daler en kaskade av hvite roseblader ned fra nisjetaket og dekker alteret.
Santa Maria Maggiore er en av Romas fire hovedkirker, de andre er Lateranbasilikaen eller St. Johannes i Lateranet (San Giovanni in Laterano), St. Peterskirken (San Pietro in Vaticano) og St. Paulus utenfor Murene (San Paolo fuori le Mura). Santa Maria Maggiore er den eneste av dem som har beholdt sin opprinnelige struktur, selv om den har blitt svært utsmykket i århundrenes løp.
Disse fire kirkene er utstyrt med spesielle privilegier og ble inntil nylig ble kalt Romas «Patriarkalbasilikaer». Men i desember 2006 ble det offentliggjort at de heretter skal kalles «Pavebasilikaer». Endringen kommer etter at pave Benedikt XVI i begynnelsen av 2006 ga avkall på tittelen som «Vestens patriark», som hadde vært i bruk siden pontifikatet til pave Theodor I (643-49). Ved siden av disse fire kirkene er det bare to andre som har tittelen Basilicae maiores, nemlig San Francesco og Santa Maria degli Angeli i Assisi.
Også i La Palma på Mallorca feires denne festen. I 1676 var det en stor tørke, og da lot biskop Bartolomé Garcia Ximénez av øyas hovedstad Santa Cruz hente Mariafiguren «Jomfruen av Snøen» (Nuestra Señora de Las Nieves) fra en valfartskirke i byen. Dermed kom regnet som reddet avlingene. Siden har man hvert femte år den 3. juli feiret Bajada, «innhentingen» av Mariastatuen, og hennes tilbakevendelse den 5. august, den egentlige festdagen.