Den hellige Maria av Englene

Minnedagen 2. august for den hellige Maria av Englene går tilbake til vigselsdagen for Portiuncula (it: Porziuncola), det lille kapellet som står inne i kirken Santa Maria degli Angeli, rundt fire kilometer fra Assisi i Umbria i Italia.

Ifølge en legende, som bare med sikkerhet kan spores tilbake til 1645, ble det lille kapellet Portiuncula bygd under pave Liberius (352-66) av eremitter fra Josafat-dalen, som hadde brakt dit relikvier fra Jomfru Marias grav. Den samme legenden forteller at kapellet kom i den hellige Benedikts eie i 516. Det var kjent som Vår Frue av Josafat-dalen eller Vår Frue av Englene – den sistnevnte tittelen skal ifølge noen referere til Marias opptakelse i himmelen fulgt av engler, en bedre begrunnet mening sier at navnet kom fra englesangen som ofte hadde blitt hørt der.

Rundt 1206 dro den hellige Frans av Assisi til dette kapellet, som tilhørte benediktinerklosteret San Benedetto av Cluny-kongregasjonen på Monte Subasio. Det lå på et lite stykke land som ble kalt Portiuncula (= liten del, partikkel), og dette navnet gikk over på kapellet. Navnet nevnes første gang i et dokument fra 1045, nå i arkivet i katedralen San Rufino i Assisi. Kapellet var den gangen forlatt og i ruiner. Stedet appellerte til Frans, og han var henrykt over kapellets navn, Santa Maria degli Angeli. Han reparerte det og slo seg ned der.

På festen for den hellige apostelen Mattias den 24. februar 1208, hørte Frans i denne kirken det evangeliet som da ble brukt på denne festen: «Hvor dere kommer, skal dere forkynne at himlenes rike er nær. (...) Som gave har dere fått det, som gave skal dere gi det videre. Unngå å få penger i beltet (...) ta ikke skreppe med på veien, heller ikke to kjortler, ikke sko eller stav (...) Jeg sender dere ut som får i en ulveflokk!» (Matt 10,7-19). Da visste Frans at hans vei var pekt ut, tok av seg skoene og ga dem bort sammen med staven og beltet. Han tok på seg en ufarget ullkutte, snørte den med et tau og bega seg ut som tigger. Dette var den drakten han ga til sine brødre året etter, i 1209, da han grunnla ordenen i Portiuncula-kapellet.

Dermed var ordenen født. Frans ga den navnet «minstebrødrene», men i dag er de bedre kjent som «fransiskanerne». Frans og brødrene bodde nå sammen i en liten hytte i Rivo Torto utenfor portene i Assisi. Derfra dro de av og til som Jesu disipler rundt i Umbria og prekte. I 1212 var det allerede over 100 av dem. Etter en stund fikk brødrene bråk med en bonde som ville bruke hytten deres til eselet sitt. Frans dro av gårde for å treffe benediktinernes abbed på Monte Subasio. I 1212 ga han Portiuncula og den lille kirken Santa Maria degli Angeli til Frans med et stykke jord, på betingelse av at det alltid skulle være ordenens hovedkvarter.

Dette ble fransiskanernes stamkloster og for det meste Frans' permanente bosted. Det var også herfra at den hellige Klara av Assisi på palmesøndag den 28. mars 1211 begynte på sitt monastiske liv. Det var i denne kirken at generalkapitlene, brødrenes årlige møter, ble holdt, vanligvis i pinsen (i mai/juni). På det såkalte «Matte-kapitlet» i 1219 var mer enn 5.000 brødre til stede. Det fikk sitt navn på grunn av alle hyttene av kvister og matter som i all hast var satt opp for å huse alle brødrene. Det var også der Frans døde. Da han følte at slutten nærmet seg, ble han brakt til Portiuncula i september 1226. På dødsleiet anbefalte han kapellet til brødrenes trofaste beskyttelse og omsorg. Han døde lørdag den 3. oktober 1226 ved solnedgang i cellen som nå kalles Capella del Transito.

Vi vet ikke noe om hvordan det første klosteret som ble bygd nær kapellet, så ut, heller ikke den eksakte formen av loggiaen eller plattformene som ble bygd rundt selve kapellet eller koret for brødrene som ble bygd bak det. Kort etter 1290 ble kapellet, som bare målte 6,7 x 4,1 meter, helt utilstrekkelig for å huse tilstrømningen av pilegrimer. Altertavlen med Bebudelsen ble malt av presten Hilarius av Viterbo i 1393. Klosteret var en kort tid residensen for ordensgeneralene etter Frans. I 1415 ble det først tilknyttet fransiskanerne av den regulære observans (OFM), og dette er fortsatt situasjonen.

Bygningene som gradvis var bygd til rundt helligdommen ble tatt ned etter ordre fra den hellige pave Pius V (1566-72), bortsett fra den cellen hvor Frans hadde dødd, og de ble erstattet av en stor basilika i samtidens stil. Den ble bygd over dødscellen og Portiuncula, som befinner seg rett under kuppelen. Basilikaen, som har tre skip og en sirkel av kapeller langs hele lengden, ble bygd (1569-78) i henhold til planer av Jacob Barozzi, kalt Vignola (1507-73), assistert av Alessi Galeazzo (1512-72). Basilikaen danner et latinsk kors på 126 x 65 meter med en enorm kuppel 75 meter høy. Den er en av verdens største kirker. Natten til 15. mars 1832 falt buene i de tre skipene og koret ned etter et jordskjelv, men kuppelen slapp unna med en stor sprekk. Pave Gregor XVI (1831-46) fikk basilikaen restaurert (1836-40), og den 8. september 1840 ble den vigslet på nytt av kardinal Lambruschini. Med en bulle av 11. april 1909 utropte den hellige pave Pius X (1903-14) den til en «patriarkalbasilika og pavelig kapell». Høyalteret ble derfor straks bygd om, bekostet av fransiskanerprovinsen av Det hellige Kors, også kjent som den saksiske provinsen, og en pavetrone ble lagt til. Det nye alteret ble høytidelig konsekrert av kardinal De Lai den 7. desember 1910. Inntil søylene til kuppelen er fortsatt Frans' dødscelle bevart.

Litt bak sakristiet er stedet hvor den hellige, under en fristelse, skal ha rullet seg i en nypetornbusk, som da ble forvandlet til tornefrie roser. Samme natt mottok Frans den såkalte Portiuncula-avlaten. Avbildningen av mottakelsen av avlaten på fasaden av Portiuncula-kapellet er malt av p. Johann Friedrich Overbeck i 1829.

Portiuncula-avlaten kunne først bare oppnås i Portiuncula-kapellet mellom ettermiddagen den 1. august og solnedgang den 2. august. Den 5. august 1480 (eller 1481) utvidet pave Sixtus IV (1471-84) avlaten til alle kirker av fransiskanerne av første og andre orden (det vil si fransiskanere og klarisser). Den 4. juli 1622 ble dette privilegiet ytterligere utvidet av pave Gregor XV (1621-23) til alle troende som etter skriftemål og mottakelse av hellig kommunion besøkte slike kirker på den bestemte dagen. Den 12. oktober 1622 ga samme pave det samme privilegiet til alle kapusinernes (OFMCap) kirker. Pave Urban VIII (1623-44) ga det samme privilegiet til den regelbundne tredjeordenen (TOR) den 13. januar 1643, og pave Klemens X (1670-76) ga privilegiet til alle konventualenes (OFMConv) kirker den 3. oktober 1670. Senere paver utvidet privilegiet til alle kirker som hadde en tilknytning til fransiskanerordenen, selv kirker hvor tredjeordenen holdt sine møter, dersom det ikke var noen fransiskanerkirke i området. Noen distrikter og land har blitt gitt spesielle privilegier. Den 9. juli 1910 ga pave Pius X (riktignok bare for ett år) det privilegiet at biskoper kunne utnevnte alle offentlige kirker for å motta Portiuncula-avlaten, enten den 2. august eller søndagen etter.1 Dette privilegiet ble fornyet for ubestemt tid av et dekret fra Avlatskongregasjonen av 26. mars 1911.2 Avlaten er toties-quoties, det vil si at den kan mottas så ofte en ønsker (det vil si så ofte en besøker kirken), den kan også brukes på sjelene i skjærsilden.

I 1216 skal Frans ha klart å få pave Honorius III (1216-27) til å innvilge Portiuncula-avlaten eller Assisi-avlaten. Men dokumentasjonen stammer fra 1310, så omstendighetene diskuteres heftig av forskerne. Det er fortsatt omstridt om denne avlaten kan føres tilbake til St. Frans, for ingen av de gamle legendene nevner denne avlaten, og vi har heller ikke noe samtidig dokument hvor den nevnes. Det eldste dokumentet som behandler avlaten er et notardokument fra 31. oktober 1277, hvor den salige Benedikt av Arezzo, som Frans selv tok opp i ordenen, bevitner at han hadde blitt informert av broder Masseo, en av Frans' ledsagere, at pave Honorius III hadde innvilget avlaten i Perugia.

Reglene for avlat ble fullstendig reformert etter Andre Vatikankonsil av pave Paul VI (1963-78) i hans apostoliske konstitusjon Indulgentiarum Doctrina i 1967), og Portiuncula-avlaten ble da stadfestet. Ifølge Enchiridion Indulgentiarum kan katolikker motta fullstendig avlat den 2. august eller en annen dag bestemt av den lokale biskop under normale betingelser (sakramentalt skriftemål, hellig kommunion og bønn for pavens intensjon).

Denne festen har gitt jentenavnet Portiuncula, som har minnedag den 2. august.

I Costa Rica feires landets skytshelgen, Vår Frue av Englene, også denne dagen. Den fattige mestiskvinnen Juana Pereira var ute for å lete etter ved den 2. august 1635, festen for de hellige engler, nær Cartago i Costa Rica. Da fant hun en liten statue av Jomfru Maria sittende på en stor stein ved siden av stien. Statuen var bare rundt tre tommer høy og var skåret ut i mørk stein i enkel design. Den viste Maria med Jesusbarnet på venstre arm. Mare ansiktene er synlig, resten er dekket av en kappe. Fargen er blyaktig med spredte gylne flekker.

Juana tok statuen med hjem, men start forsvant den, bare for å bli gjenfunnet på samme sted ved siden av den samme stien. Statuen gjentok denne oppførselen fem ganger til – den ble tatt med til hjem og deretter til sognekirken, men hver gang vendte den tilbake dit hvor Juana fant den. Lokalbefolkningen tolket dette som å bety at Jomfru Maria ville ha en helligdom bygd der, og det ble gjort.

Helligdommen for Vår Frue, Englenes dronning ble snart et valfartsmål, spesielt for de fattige og utstøtte. Statuen ble høytidelig kronet i 1926. I 1935 utropte pave Pius XI (1922-39) den store helligdommen for Englenes dronning til en basilika. Statuen, som kalles La Negrita av costarikanerne, er utstilt i en stor gullmonstrans som omgir den og forstørrer dens utseende. Den steinen som statuen opprinnelig satt på, er i basilikaen, og den slites langsomt ned ved at pilegrimer berører den. En vannkilde kom til syne under steinen, og vannet blir brakt derfra for å helbrede syke.

Det finnes også en fransk helligdom for Vår Frue av Englene (Notre-Dame des Anges). Ifølge en from tradisjon overfalt tre røvere i 1212 tre kjøpmenn som reiste gjennom en avsidesliggende skog i Frankrike. Etter å ha stjålet kjøpmennenes eiendeler etterlot de dem i skogen bundet til trær. Etter at kjøpmennene hadde tilbrakt en dag og en natt i konstant bønn, åpenbarte engler seg for å befri dem. I nærheten oppdaget kjøpmennene en kilde som de mente var mirakuløs. I takknemlighet bestemte de seg for å bygge en helligdom for Vår Frue av Englene der. Utallige mirakler begynte å skje ved helligdommen i Toulouse. Fiender av Kirken ødela helligdommen under Den franske revolusjon, men den ble bygd opp igjen. Den originale statuen, i praktfulle klær og dekket av edelsteiner, har overlevd.

Minnedagen for Vår Frue av Englene i Toulouse er 3. mars.