Den hellige Arbogast (Algast; lat: Arbogastus) ble født en gang på 500-tallet eller 600-tallet, trolig i Aquitania i det nåværende Frankrike. Men både Irland og Skottland har gjort krav på å være hans fødeland, og i «Krøniken om Sens» av Richer fra 1200-tallet og biografien om Arbogasts etterfølger, den hellige Florentius, hevdes det at han kom fra Skottland. Men det kan være en misforståelse, for helt til sent i middelalderen betydde Scotia egentlig Irland. Hans navn antyder derimot frankisk opprinnelse, selv om det fortelles at han opprinnelig skal ha hett Arascach på gælisk. Stor usikkerhet omgir hans liv. Vi vet at han ble æret fra tidlig middelalder som den helgenen som brakte kristendommen til Alsace, og på grunn av dette ble guttenavnet Arbogast spesielt populært i regionen.
Det lille vi vet om Arbogast, stammer fra hans stort sett legendariske Vita (biografi), Vita sancti Arbogasti, episcopi Argentoratensis, som tilskrives biskop Uton III (Utho, Udo) av Strasbourg (950-65) og som også synes å ha noe historisk grunnlag. Utons forfatterskap til Vita er omdiskutert. Biografien forteller at han ble født i en adelsfamilie i Aquitania, noe som støttes av bollandisten Peter van der Bosch SJ (Petrus Boschius) (1686-1736). Fra sitt hjemland flyttet han til Alsace for å vie seg til et eremittisk liv. Han levde som eneboer, først i de tyske skogene og deretter i en tett skog i nærheten av Hagenau i Alsace/Elsass, slik han alltid hadde ønsket. Skogen fikk navnet Heilige Forst etter ham, nå Forêt de Haguenau (ty: Hagenauer Forst). Da ryktet om hans gudfryktige liv spredte seg, ble den stedlige kong Dagobert oppmerksom på ham. Kongen kalte ham ofte til hoffet for at han skulle dele sin visdom med ham. På et tidspunkt tvang kongen ham til å motta utnevnelsen til biskop av Strasbourg (ty: Straßburg) for å etablere den frankiske makten samtidig som han utviklet kristendommen i regionen. Han etterfulgte en viss Solarius på bispestolen, andre kilder sier at han etterfulgte Rothar (fr: Rothaire).
Det er på 300-tallet vi finner det første pålitelige beviset på eksistensen av et kristent fellesskap i Strasbourg da den hellige biskop Amandus av Strasbourg (ca 290-ca 355) nevnes. Dette ble trolig fullstendig ødelagt under alemannernes invasjon på 400-tallet. Det var det frankiske riket på 500-tallet som tillot troens utbredelse og kristningen på biskopenes tilskyndelse med hjelp fra misjonærer, spesielt irske munker.
En tradisjon forteller at kong Dagobert I (628-39) ble oppmerksom på Arbogast etter at kongens sønn var på villsvinjakt med sin fars jegere i skogene langs Rhinens sideelv Ill, like ved der Arbogast hadde sin celle. Under jakten kom prinsen bort fra de andre. Han møtte et villsvin, og hesten ble skremt og steilet så prinsen falt av. Den ene foten ble hengende fast i stigbøylen mens hesten trampet på ham. De andre jegerne fant ham og tok ham med hjem, hvor han døde neste dag.
Kongen tilkalte Arbogast, som ba Maria Guds Mor om å gå i forbønn for gutten. Da reiste prinsen seg i sitt liksvøp. Deretter utnevnte Dagobert ham til biskop. Andre varianter legger imidlertid hendelsen til etter at Arbogast var blitt biskop, og at da kongen tilbød ham penger som belønning, avslo han tilbudet og ba om at pengene heller ble brukt til å bygge en katedral i Strasbourg. Dagoberts sønn ble senere den hellige kong Sigebert III av Austrasia (634-56). Andre igjen hevder at hendelsen skjedde senere og at det var snakk om sønnen til Sigebert IIs sønn, den hellige kong Dagobert II av Austrasia (673-79).
Arbogasts episkopat var en velsignelse for den forfalne byen Strasbourg. Lidenskapelig gikk han inn for dens fornyelse og lot bygge klostre og kirker. Han skal ha bygd byens første domkirke vigslet til Jomfru Maria, forgjengeren til dagens berømte katedral. Deretter viet han hele sitt liv til omsorg for den delen av Guds folk som var betrodd ham, og han ble et unikt eksempel på ydmykhet. Folket elsket ham høyt, og allerede da han levde, æret de ham nesten som en helgen. Legendene om Arbogast forteller at han gikk tørrskodd over en elv, helbredet syke og drev ut demoner, og han skal også ha bilagt stridigheter.
På grunn av kongens store hengivenhet for Arbogast fikk bispesetet flere store eiendommer, blant dem Rouffach (ty: Rufach) og det gamle kongepalasset i slottet Isenbourg (ty: Isenburg) i Rouffach. Arbogast grunnla eller utstyrte flere klostre, inkludert Surbourg (ty: Surburg), det første klosteret i Alsace, Shutteran og muligens Ebersheimmünster (nå Ebersmunster) nær Strasbourg, selv om hovedgrunnleggerne av sistnevnte var den hellige Odilias far Adalrik og den hellige biskop Deodatus av Nevers.
Etter et langt liv og en uvanlig lang embetsperiode døde Arbogast i Strasbourg, men kildene varierer når det gjelder tidspunktene. Anslagene varierer fra rundt år 600, i 618, i 660, den 21. juli 678 (ifølge Bosch, som mener at det var Dagobert IIs sønn han helbredet) og til rundt år 700. Hans andre etterfølger som biskop, Ansoald, deltok på konsilet i Paris i 614, så trolig var Arbogast biskop før slutten av 500-tallet. Dette stemmer ikke med historien om at han helbredet kongens sønn, men det er i den forbindelse interessant at den tidlige biografien bare nevner «en viss Dagobert» og sier ikke at han var konge. Hele historien om helbredelsen kan naturligvis også være en senere oppfinnelse for å forklare hvorfor Arbogast ble utnevnt til biskop. Historikeren Ludwig Gabriel Glöckler sier i sin Geschichte des Bistums Straßburg (1880) at Arbogast umulig kan ha levd på 500-tallet.
Det heter at Arbogast trakk seg tilbake fra bispesetet før han døde og at kong Dagobert I året før hans død tilbød bispesetet i Strasbourg til den hellige Wilfrid av York (634-709), som var på vei til Roma for å klage på delingen av hans bispedømme i det nordlige England. Men dette skyldes sammenblandingen mellom kongene Dagobert I og Dagobert II. Wilfrid fikk tilbudet i 678/79 av kong Dagobert II. Da Wilfrid avslo tilbudet om Strasbourg, ble den hellige Florentius av Strasbourg vigslet til Arbogasts etterfølger som biskop. Dateringen av hans embetsperiode er like usikker som Arbogasts.
Etter eget ønske ble Arbogast gravlagt på den kuperte høyden Colline Saint-Michel, hvor det sto en galge og var avsatt til begravelsesplass for kriminelle. Dette skal ha vært for å ære en uskyldig som ble henrettet. Men tilstrømningen til graven var så stor at det snart ble bygd en kirke over hans grav viet til den hellige erkeengelen Mikael, og klosteret Saint-Arbogast ble reist like ved. Dette er nå området La Montagne Verte i Strasbourg. Hans andre etterfølger Ansoald overførte hans legeme til klosterkirken under store æresbevisninger.
En gang før 900-tallet kom Arbogasts relikvier til klosteret Surburg, men etter to år ble relikviene delt. En del ble igjen i klosteret, hvor relikviene ble oppbevart til 1632, da de ble ødelagt av svenskene under Trettiårskrigen. Den andre delen av relikviene ble gitt til augustinerkorherreklosteret St. Arbogast i Strasbourg. Men også disse relikviene gikk tapt da lutheranerne i Strasbourg rev dette klosteret i 1530.
En kirke ble bygd til Arbogasts ære i 1069, men den ble ødelagt av protestantene i 1530. Arbogast er hovedskytshelgen for bispedømmet Strasbourg i departementet Bas-Rhin og medskytshelgen for flere andre byer i området, som Rouffach i Haut-Rhin, men han feires også i flere sveitsiske kantoner og er skytshelgen for Muttenz i kantonen Basel-Landschaft (fr: Bâle-Campagne) og for Oberwinterthur, en bydel i Winterthur (fr: Winterthour) i kantonen Zürich (fr: Zurich). Han blir også påkalt for hjelp i øyeblikk av tretthet og motløshet. Hans eksistens og ry som byggherre har blitt bekreftet av oppdagelsen av mursteiner stemplet med hans navn.
Flere spanske kilder kaller ham Argobasto. Vi vet ikke om dette er snakk om en trykkfeil som har spredt seg, men stavemåten finnes også i bøker fra 1800-tallet. Det finnes sikkert en forklaring, det er neppe snakk om en spansk kopist med dysleksi.
Han ble minnet på dødsdagen 21. juli i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum:
Argentoráti sancti Arbogásti Epíscopi, miráculis clari.
I Strasbourg, den hellige Arbogast biskop, berømt for mirakler.
I den nyeste utgaven (2004) er det en mer nøktern tekst:
Argentoráti in Burgúndia, sancti Arbogásti, epíscopi.
I Strasbourg i Burgund [nå i Frankrike], den hellige Arbogast, biskop.
Lokalt feires han på nærmeste søndag. Han blir alltid fremstilt i bispedrakt og med attributtene stav og bok. På noen avbildninger vandrer han tørrskodd over en elv, noen ganger avbildes han sammen med den hellige Sebastian. Han er avbildet på våpenet til Batzendorf i departementet Bas-Rhin i Alsace, nå en del av regionen Grand Est i det nordøstre Frankrike. En rekke kirker er vigslet til Arbogast i departementet Bas-Rhin i tillegg til Strasbourg: Bourgheim, Duppigheim, Herrlisheim, Kertzfeld, Offenheim, Richtolsheim, Rohr, Saint-Pierre, Surbourg og Lampertheim samt en luthersk kirke i Eckendorf.
Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VII), Benedictines, Bunson, Schauber/Schindler, Melchers, MR1956, MR2004, KIR, CE, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, es.wikipedia.org, nominis.cef.fr, Butler 1866, zeno.org, heiligen.net, celt-saints, strasbourg-montagneverte.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 16. juli 2005 – Oppdatert: 19. august 2018